Wuxia: Norsk poetisk eksistensialisme
Filmtidsskriftet Wuxia har gått fra papir til digitalt og gjenoppstår i år som nettidsskrift for filmkritikk. Vi markerer dette med en liten visningsserie hvor vi har plukket ut tre filmer fra den norske filmhistorien som alle fortjener å møte et nytt publikum og nye generasjoner.
Terje Kristiansens Høvdingen (1984), Per Bloms Is-slottet (1987) og Unni Straumes Til en ukjent (1990) er alle filmer som synes å ha unnsluppet 1980-tallets nihilistiske dekadanse. I stedet deler de en uredd og fargerik omfavnelse av følelser som ikke alltid har vært like godt tatt imot i norsk filmoffentlighet. Det er filmer som tar høy kunstnerisk risiko i en periode hvor mye av fokuset ellers i norsk film er på kommersialisering. Med ulik grad av alvor og humor gjør de poetiske utforskninger av eksistensielle kriser på tvers av kjønn og generasjoner.
Siden lanseringen for nesten ti år siden har omdreiningspunktet i Wuxia vært filmen som kunstnerisk uttrykk og kulturfenomen, og tekstene har handlet om alle former for bevegelige bilder. Navnet på tidsskriftet [ù.ɕjǎ] (oo-sha) er lånt fra et reisende begrep: En kinesisk litterær sjanger hvor ensomme helter kjemper det godes kamp, som etter hvert fikk betydning for filmhistorien og kan ses rester av i Star Wars jedi-krigere og hackerne i The Matrix. For oss er Wuxia et uttrykk for den metaforiske kampen mot det etablerte og normative, noe som gjenspeiles i de filmene vi ønsker å trekke frem.
Wuxia-redaksjonen
Vil du vite mer?
Les mer på Wuxia.