Ni til fem

Hvis livet var en film, ville de fleste av oss som bor i byen startet dagen i et såkalt «Tootsie shot». En scene ganske typisk for amerikansk film, der urbane, hektiske mennesker går nedover gaten. Og i menneskemengden, med hjelp fra en stødig kameraføring, zoomer vi inn på en av filmens hovedpersoner. Stemningen som settes med et Tootsie shot, eksemplifiseres best med Dolly Partons temalåt til filmen 9 to 5:

Tumble out of bed and I stumble to the kitchen
Pour myself a cup of ambition
And yawn and stretch and try to come to life
Jump in the shower and the blood starts pumpin’
Out on the street, the traffic starts jumpin’
With folks like me on the job from 9 to 5

Både låten, filmen og et Tootsie shot, er kulturelle fenomener fra 1980-tallet, alle preget av å være laget i det tiåret kvinner for alvor hadde tilgang på arbeidslivet – og den fantastiske, men av og til også grufulle, fellesskapsfølelsen det kunne medføre. Det var et tiår der betydningen av arbeid også endret seg, både for kvinner og andre, på vei inn i individualiseringen- og selvrealiseringens tidsalder.

Dette eklektiske konsetpet tematiserer kvinner i arbeid og åpner med filmen 9 to 5 fra 1980. Utover høsten viser vi filmer som zoomer inn på kvinner med ulike forutsetninger for og behov for jobb, fra USA, Belgia, Østerrike, Nord-Makedonia, og Pakistan. Vi ser kvinner i (u)tradisjonelt arbeid, kvinner som selvrealiserer seg gjennom jobb, og transkvinner som strever med å bli anerkjent på arbeidsplassen. Programmer representerer en estetisk spennvidde fra camp til realisme, men filmene har til felles at de viser hvor eksistensielt arbeid kan være.

Filmprogrammet er satt sammen av Karen Rosness for den feministiske bokhandelen Gullberg og Bostadløkken.