Zombi Child

Gjennom en rekke særegne filmer – L’Apollonide, Souvenirs de la maison close (2011), om livet på et elegant bordell i Baudelaires Paris, Saint Laurent (2014), en biopic om den franske moteskaperen, og Nocturama (2016), om et terrorangrep i nåtidens Paris – har Bertrand Bonello etablert seg som en subtil betrakter av senkapitalismens dekadanse og nihilisme.

Siden den dagen George A. Romero slapp løs sine døde tropper i sørstatene og i kjøpesentre har vi neppe hatt en mer tydelig popkulturell representasjon av ovennevnte nihilisme enn den slappe zombien. Det er derfor ingen overraskelse at Bonello, som tidligere har nevnt Romero som inspirasjonskilde (i Nocturama låser de unge gjerningspersonene seg inne på et luksuriøst stormagasin, i et last stand ikke ulikt det i den berømte Monroeville Mall i Romeros Dawn of the Dead), skulle gripe tak i denne meget anvendelige myten.

Bonello hopper dog bukk over sedvanlige kulturelle representasjoner av de udøde og søker istedenfor mot mytens røtter i haitisk voodoo og kreolsk kultur – et kulturelt vitnesbyrd for det brutale møtet mellom afrikansk kultur, språk og religion og fransk kolonialisme.

Handlingen veksler mellom Haiti på 60-tallet, der en død mann blir gjenopplivet ved hjelp av voodoo, og nåtiden, på en prestisjefylt kostskole for døtrene til mottagerne av den franske æreslegion-ordenen. Til dette vakre, men noe sterile stedet – der jentene lever isolert fra omverdenen og fortiden henger igjen i veggene – kommer Melissa, en ny elev fra Haiti. Hun blir tatt imot av de andre jentene med en blanding av skepsis og fascinasjon. Magi – om den er sort eller hvit – er ikke noe å spøke med, og det tar ikke lang tid før ting begynner å bli genuint uhyggelige …

Chloé Faulkner

Visningen av Zombi Child er et samarbeid mellom Vega scene, Kunstnernes Hus Kino og Cinemateket.