Zabriskie Point

Filmen åpner med bilder av en studentgruppe som planlegger en aksjon. De har forsøkt alt for å oppnå et rettferdig system. Nå står bare volden igjen. Studentene vil likevel ikke ofre livet når det kommer til stykket. Bortsett fra to. En av dem er Mark, filmens hovedperson.

Et eiendomsfirma planlegger å bygge et feriesenter i ørkenen. En gjeng hvithårede, gamle menn står i spissen for et strømlinjeformet og effektivt apparat som kontrasterer den ungdommelige hjelpeløsheten og forvirringen. Sjefens sekretær, en ung kvinne, setter seg i en gammel bil for å kjøre til Phoenix der en stor avtale skal underskrives.

En ungdom blir skutt av politiet idet han kommer mot dem med hendene i været for å overgi seg. Den unge Mark løfter sin nyinnkjøpte revolver, en politimann stuper. Vi får ikke vite hvem det var som skjøt. Det spiller imidlertid ingen rolle for myndighetene, som starter klappjakt på Mark. Han stjeler et fly og flyr ut mot ørkenen der han ser sekretæren Daria på vei til Phoenix. Han leker med flyet rundt bilen hennes før han må nødlande. De to opplever en kjærlighetshistorie på Zabriskie Point, et goldt og støvet sted i ørkenen.

Zabriskie Point er mindre tvetydig enn Antonionis andre filmer, men likevel vanskeligere å ta stilling til enn disse. Her bestemmes form og innhold av politiske sympatier og antipatier. Antonioni tar åpent ungdommens parti mot myndigheter og politi. Filmens spenning ligger hele tiden i kontrasten mellom de unges åpenhet og kjærlighetsglede og forretningsfolkenes kalde effektivitet. Antonioni bruker bildene mer direkte og brutalt enn i noen av sine tidligere filmer. Bildene dveler ved ansikter, skikkelser og objekter som symboliserer «fremskritt». I kjappe glimt viser Antonioni imidlertid produkt av den gamle verden – mannen som var verdensmester en gang på 20-tallet, cowboyen som heller i seg en drink, mentalt avsporede og destruktive barn.

Antonioni arrangerer først og fremst bildet som en motsetningsfylt mosaikk. Filmen er full av spenninger: mellom ulike sekvenser, mellom enkeltinnstillinger innen en scene, og ofte innen hvert enkelt bilde. Lydsporet rommer den samme dobbeltheten som bildene. For eksempel når vi snapper opp bruddstykker av setninger på en radio: «…manufacturers report life expectancy to reach…» Parallelt med dette pulserer en dump bankerytme, påfallende lik lyden av hjerteslag, i Pink Floyds «Heart Beat, Pig Meat».