Wild at Heart

Kjæresteparet Lula og Sailor er på flukt. Lulas psykopatiske mor nekter å akseptere den brennende kjærligheten hennes datter føler for Sailor og hun setter alle midler i verk for å spore dem opp og sette en stopper for deres forhold. Imens raser kjæresteparet av gårde i sin glinsende cadillac på en underlig ferd gjennom sørstatene. Hvor enn de stopper ender de alltid opp i situasjoner som grenser til det abnorme og de møter stadig de merkeligste karakterer som alle synes å ha en utpreget sleskhet til felles. Det går til tider svært hardt for seg, med sinnssyke ransmenn og perverse leiemordere, men Lula og Sailor klarer alltid å kjempe seg levende ut av det, takket være deres ubrytelige kjærlighet til hverandre.

Wild at Heart blir av mange regnet som en allegori over Trollmannen fra Oz. Her er den gule mursteinsveien byttet ut med glohet sørstatsasfalt, og den strekker seg gjennom et pervertert og ondskapsfullt landskap, skildret med David Lynchs karakteristiske og slagkraftige filmestetikk. Som en av de få regissørene som fullt ut behersker den postmoderne fortelleteknikken, har Lynch pakket filmen med absurde ulogiske hendelser som hele tiden ligger på lur under en glatt overflate av rene farger, tradisjonelt eventyr og stereotype figurer.

David Lynchs roadmovie-epos vant gullpalmen i 1990 til voldsom pipekonsert og buing fra publikum. Til tross for Cannes-juryens anerkjennelse av filmen, var det mange som hadde vanskeligheter med å takle så store doser med sex og vold som det Wild at Heart hadde å by på. Wild at Heart er et flammehav på godt og vondt. Filmens rødglødende intensitet passer hele tiden på å balansere på ytterkanten av hva vi kan godta av vold og sex på film. Dorothy fra Kansas ville neppe benyttet avsagd hagle i sin søken etter trollmannen fra Oz.