Westworld
Velkommen til en ny utgave av Teknoetikk, der vi denne gangen ser nærmere på kunstig intelligens.
Navnet Michael Crichton gir vel de fleste assosiasjoner til forfatteren bak bøker som Jurassic Park, The Lost World, Blodrød sol og Twister, men han har også filmatisert noen av sine egne verk. Til den soleklart beste – Westworld i fra 1973 – er det slett ikke utenkelig at Crichton ble inspirert av Disney World, som hadde åpnet kun to år tidligere. Hva om man åpnet en tilsvarende park for voksne, hvor de kunne leve ut alle sine fantasier? I Westworld heter denne parken Delos, og tilbyr tre verdener – middelalderen, det gamle Roma og det ville vesten. Der satte bymenn kan være menn og utfordre robotrevolvermenn til duell ved solnedgang. Men i denne type høyteknologi skal det ikke mye til før noe går galt.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens har gjort et sprang de siste årene. Nå kan maskiner lære seg å tolke tekst, tale og bilder, og utføre oppgaver som hittil har vært forbeholdt mennesker. Muligheten for å skape maskiner som tenker og beslutter, reiser mange etiske spørsmål. Hvor like oss kan maskinene bli – og hvor like bør de bli? Kan maskinene få moralsk status på linje med dyr eller mennesker?
Før filmen har Teknologirådets direktør Tore Tennøe en samtale om kunstig intelligens med Marthe Måløy. Hun har master i matematikk, og i januar disputerer hun ved Universitetet i Tromsø. Måløy er interessert i maskinlæring og nevrale nettverk, og er en stor fan av Westworld. Teknologirådet har nylig utgitt en rapport om kunstig intelligens og maskinlæring.
Boy, have we got a vacation for you!
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 28m (88 minutter) |
Produsert | USA 1973 |
Regi | Michael Crichton |
Medvirkende |
Yul Brynner, Richard Benjamin, James Brolin |
Tale | Engelsk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | 35mm |
Samarbeidspartnere
Teknologirådet og De nasjonale forskningsetiske komiteene
Se mer av