West Side Story

West Side Story representerte på mange måter en fornyelse av musikalen og musikalfilmen, ikke minst fordi den hentet opprørske ungdomsgjenger og New Yorks skitne gater inn i handlingen. Den store klassiske dirigenten Leonard Bernstein bidro med heftig rytmisk musikk med mye bruk av tritonus, «djevelens akkord», og så utagerende som her hadde det aldri vært danset i amerikansk musikalfilm før.

I bunnen for handlingen ligger Shakespeares velbrukte Romeo og Julie-tema, de unge elskende som ikke kan få hverandre fordi de tilhører grupper som hater hverandre: i West Side Story den hvite ungdomsgjengen The Jets mot den puertorikanske The Sharks. Dette var en meget aktuell konflikt etter den omfattende innvandringen fra Puerto Rico til USA, særlig New York, på 1950-tallet.

Fra den berømte åpningssekvensen signert Saul Bass hvor kamera starter med et panoramabilde av byen og senkes ned til å fange inn gjengmedlemmene dansende i gata, og fram til filmens klimaks, elektrifiserer West Side Story lerretet, teatralt og realistisk på samme tid. I rollen som Maria finner vi Natalie Wood, som på dette tidspunktet sto på høyden av sin karriere, men synge selv fikk hun ikke lov til. I sangnumrene dubbes hun av Marni Nixon, og hennes ulovlige kjæreste av Jimmy Bryant.

West Side Story sopte med seg en hele ti Oscar i 1961, og akademiet belønte velfortjent regissør-produsent Robert Wise både for beste film og beste regi.