Vinger

Vinger var bare Larisa Sjepitkos andre spillefilm, og den første utenfor skolesystemet, likevel har den en tyngde og kompleksitet som vitner om en svært moden kunstner. Som en av få kvinnelige regissører i denne perioden hadde hun et helt nytt blikk på skjebnen til kvinnelige deltagere i den store patriotiske krigen – 2. verdenskrig. Dette var en periode hvor kvinnelige soldater ble en selvfølge, til og med som jagerflygere. Nadezhda Petrukhina (eksepsjonelt spilt av Maja Bulgakova) var en slik jagerflyver og høyt dekorert helt fra krigens dager. Nå er hun plassert i en stilling som rektor ved en videregående skole, og som hun selv sier: «Jeg stiller ingen spørsmål og utfører det som staten trenger av meg». Livet er blitt rutine, krav og plikter, med et stadig økende gap mellom hennes generasjon og ungdommene hun skal veilede. Selv hennes egen datter er blitt en fremmed, som aldri finner tid til å la henne møte sin nye ektemann.

En episode med en obsternasig student ser ut til å starte en prosess i Nadezhda, dagdrømmene fra en tid hvor friheten som pilot var berusende blir stadig mer gjentagende og intense. Dette forsterkes av av minnene om tapet av hennes store kjærlighet, flykollegaen Mitja. Portrettet av en middelaldrende kvinne som sliter med å finne mening med livet sitt, og hennes forsøk på å bryte ut av etablerte rutiner, er rett og slett et fantastisk kvinneportrett. Dessverre ble Vinger sterkt kritisert for å problematisere statens behandling av krigshelter, av generasjonskonflikter og holdninger til enslige kvinner, og etter hvert ble distribusjonen av filmen stoppet. Dette var noe som skjedde med flere av Sjepitkos filmer og sammen med hennes alt for tidlige død, er vel det mye av forklaringen på at denne viktige filmskaperen har gått under radaren for de fleste.