Vindu mot bakgården

Fotografen Jeff har brukket benet og tilbringer døsige dager i rullestolen ved vinduet hvor han har fritt innsyn til naboene sine. Fra å være et kjedelig tidsfordriv, blir smugtittingen nærmest en besettelse når han får mistanke om at en av naboene muligens har tatt livet av sin kone.

Kikkermotivet går igjen i Alfred Hitchcocks verk, men har aldri blitt uttrykt så eksplisitt og effektfullt som i Vindu mot bakgården: Kameraet forlater praktisk talt aldri Jeffs leilighet, slik at publikum har den samme begrensede synsvinkelen som Jeff, noe som gjør dem til aktive deltagere i Jeffs voyeurisme. Spenningen ligger i at all dramatisk handling utspiller seg på avstand, i mørke rom eller bak nedtrukne gardiner, og dermed først og fremst i Jeffs – og publikums – livlige fantasi.

Innledning før filmen

Før filmen blir det en innledning ved Espen Gleditsch. Han er lærer på Oslo Fotokunstskole og aktiv kunstner innen fotografi. Han driver også bloggen for Oslo Fotokusntskole hvor han hver uke kommer med ferske intervjuer fra fotokunstscenen i Oslo.