Veiviseren

Ni liv (1957) av Arne Skouen var den første norske spillefilmen som ble nominert til en Oscar. 30 år senere kom den første samiske Oscar-nominasjonen med Veiviseren.

Nils Gaup (Amanda 2024 for beste spillefilm med Sulis) steg den gang frem fra det helt ukjente og forvandlet et samisk sagn til en eventyrlig kinosuksess. Også internasjonalt.

Bak ham sto produsenten John M. Jacobsen som med gløgg erfaring fra kinoprogrammering, filmdistribusjon og med mønstre fra Hollywood-filmen hadde utviklet en egen teft. Den handlingskraftige duoen Gaup og Jacobsen har også senere og hver for seg satt dype spor i filmhistorien nord og sør for polarsirkelen.

Det gamle samiske sagnet fulgte et enkelt godt/ondt-skjema og berettet om en russisk røverbande, tsjudiene, som i fjern fortid invaderte Finnmark og massakrerte urfolk. Hvordan kunne de stoppes? En ung samegutt fant til slutt den listige utveien. Ble veiviseren i dobbelt forstand.

Her er det som i Ni liv action nok, en western eller «northern», som nå svøper velbrukte grunnmønstre inn i samisk tradisjon, tro og tenkning. Pelskledde og frostbitte figurer koreograferes vakkert og snertent i et hvitskimrende landskap. Her sanses det friskt og tenkes klart,

Gaups tone ble dermed både mytisk og særegen og ekte. Med dramatisk kraft. Støttet av et lydbilde uten like. Et filmeventyr på så mange vis.

Vi viser Veiviseren i praktfullt bredformat, på 70 millimeter. Actionestetikk med kamera som fryder.

John M. Jacobsen er den avgjorte ener blant norske filmprodusenter. Filmsalongen er med på å feire hans 80-årsdag med en samtale om hans egen vei. Og viser altså hans definitive gjennombrudd som en veiviser videre for hjemlig film, med ekstra publikumsappell.

Per Haddal