Elephant

«Elephant gir deg ingen klare svar og regissør Van Sant forsøker ikke å moralisere eller konkludere med noe som helst», står det i NRKs anmeldelse av filmen fra 2003. Filmen prøver å visualisere det som for mange kan virke fjernt, men som dessverre ble et mer synlig og økende problem i Amerika på denne tiden. 

Filmen vant Gullpalmen i Cannes, men møtte allikevel mye skepsis basert på hvordan Van Sant har valgt å skildre problemet. Inspirert av videospill hvor man må følge karakteren hele veien fra A til B, følger vi her karakterene konstant gjennom skolegangene. Dette legger opp til mye stillhet og distanse fra karakterene, noe som førte til en splittelse blant filmkritikere, da det for mange virker umoralsk og kaldt. 

Van Sant ble inspirert av kortfilmen til Alan Clarke ved samme navn, som ble vist på BBC TWO i Nord-Irland i 1989. Filmen skildrer kalde drap gjennom lange scener og har lite dialog. Tittelen kommer fra metaforen «the elephant in our living room», som refererte til de underliggende og ignorerte sosiale problemene i Nord-Irland. 

Filmen til Van Sant begynte som en dokumentar om Columbine-skoleskytingene på sent 90-tall, men ble senere til en spillefilm. Van Sant så for seg at Clarke refererte til fabelen om de blinde mennene og elefanten, hvor blinde menn skal tegne en elefant basert på deres opplevelser, som er forskjellige siden de har kjent på ulike deler av elefanten. På samme måte bruker Van Sants Elephant flere grep for å flette sammen et sammensatt bilde. Dette skjer gjennom de lange tagningene, ved å skildre personlige øyeblikk og de brutale sannhetene. 

For å gi et autentisk bilde av ungdom på 2000-tallet jobbet Van Sant med et manus og karakterer som er skreddersydd etter skuespillerenes egne liv. Vant Sant ga ikke karakterene en karakteristikk eller personlighet, han ga dem viktighet og en plass i verden. 

Elephant er en viktig del av filmhistorien, og sett bort fra all kontroversen, skapte den en debatt rundt temaer som før var tabu.

Elias Habib