Uskyld

Så langt har Sara Johnsen skapt fire spillefilmer: Vinterkyss, Upperdog, Uskyld og Rosemari. Det er blitt prisdryss og stort sett flotte omtaler. Johnsen er også skjønnlitterær forfatter og skriver selv sine manus, en komplett «auteur» med personlig preg på alt hun gjør. Hun driver ikke popularitetsjakt; film er en kunstart som bør kunne utfordre. Og gjerne overrasker hun, med noe uredd og gåtefullt, med psykologisk skarpsinn og dypdykk i eksistensielle spørsmål. Som hva gjør vi med vår skyld? Nå arbeider hun med en tv-serie om reaksjonene på 22. juli-terroren.

Til sitt besøk i Filmsalongen har hun valgt Uskyld, sin mest utfordrende og minst sette film, først kjent som Det viktigste er forbi. Den ble tatt ut til Toronto-festivalen, Nord-Amerikas største, og kåret av flere som en av de beste filmene. Og den vil hun gjerne diskutere før visningen. Vi kommer med noen klipp for å illustrere hennes poenger.

For Sara Johnsen handler Uskyld om viktige spørsmål om natur og kropp, overgrep og muligheter, lengsel og lidenskap. Den tør vise noe som folk kanskje egentlig ikke vil se, som fødsel , men som likevel er en reell kroppslig erfaring for mødre. Eller: Kvinner som har mistet barn.

Filmen handler om tre personer, hvem de var og hva de lengtet etter. Janne (Maria Bonnevie) møterWilliam (Kristofer Joner) som hun var kjæreste med som ung og forlater sin samboer (David Denck) for å tilbringe sommeren med ham. Senere på høsten, langt inne i urskogen, finner en kanopadler ved en tilfeldighet Janne igjen. Hun er svært medtatt og sammen med henne ligger to døde menn.

En slik norsk film har du aldri sett før!

Per Haddal