Twixt

Fjorårets Megalopolis regissert av Francis Ford Coppola ble av flere kalt nyskapende og revolusjonerende, men er på mange måter en oppskalert opplevelse av hans forrige film, Twixt. Filmen, som Coppola omtaler som en gotisk romanse, er skutt digitalt på tidlig 2010-tallet og har et visuelt utrykk man sjelden har sett siden. Den er finansiert kun av Coppola, og kan på et vis tolkes som selvbiografisk. På toppen av det hele er filmens historie og visuelle stil basert på en drøm han selv hadde, og lengtet etter å oppleve igjen.

Vi følger den alkoholiserte horror-forfatteren Hall Baltimore, spilt av Val Kilmer, som er på besøk i en småby i Midtvesten for å signere bøker. Byen viser liten interesse for hans verk, utenom sheriffen Bobby LaGrange, som forklarer at han selv skriver litt og ønsker å samarbeide med Hall på en ny utgivelse. Hall blir interessert og motivert, men sliter med å finne en verdig slutt på fortellingen. Frivillig, men ufrivillig, blir Hall sakte men sikkert trukket inn i småbyens mørke historie, nærmere sagt et mordmysterium. Nåtid møter fortid gjennom drømmeaktige sekvenser, sære skikkelser og kjente fjes.

Coppola har skapt tydelige tråder til sitt eget liv i fortellingen, og seeren får et nært og følsomt innblikk i hans liv som kunstner. På samme måte som Kilmers karakter, ville Coppola finne ut av slutten på sin egen historie (drøm) og endte opp med å gjøre dette filmatisk i stedet for å sove lengre. Coppola og Halls karrierer er begge på et stadium hvor de sliter med å finne nye historier og finansiering.

Det at filmen er selvfinansiert gjør at vi får en opplevelse der kunstneren Coppola er totalt i kontroll, noe som skinner tvers gjennom. Han viste visse deler av filmen i 3D på filmfestivaler, og ønsket å gjøre en film-turné der han klippet filmen direkte foran publikum, basert på deres reaksjoner. Coppola har lenge vært revolusjonerende, og refererer blant annet til Gudfaren når han påstår at alle innser hvor nyskapende han er først 30 år etter at filmene hans ble laget. De frie tøylene som egen-finansieringen gir, skapte rom for masse kreativitet, men det betyr også at filmen dessverre sleit kommersielt og at den fikk begrenset distribusjon.

Coppola mistet sin sønn Gian-Carlo i en tragisk båtulykke i 1986, og har fortalt i en pressekonferanse at han føler seg ansvarlig for det som skjedde. I filmen sliter Kilmer med traumer rundt en lignende situasjon med sin avdøde datter. Produktet er her; Twixt blir en hjerteskjærende, men fabelaktig refleksjon, sent i karrieren og påvirket av Coppolas traumer og kamper.

Elias Habib – Ung kurator