Trollsyn

Legenden om Jostedalsrypa, jentungen som var den eneste overlevende etter at svartedauen hadde herjet grenda hennes og som levde alene til hun nesten ble like vill som naturen rundt henne, hadde lenge interessert Anja Breien. Hennes regidebut, Vokse opp, i kompilasjonsfilmen Dager fra 1000 år, bestod av en halvtimes versjon av denne historien, og i flere år jobbet hun for å realisere spillefilmversjonen av sagnet. Dessverre fikk hun aldri regissert denne selv, men Ola Solum steppet inn og gjorde en meget respektabel jobb med å feste hennes manus til film.

Sjelden har vi sett en så overbevisende iscenesettelse av livet i middelalderen, scenografien er bortimot perfekt (så perfekt at man senere resirkulerte de samme settene i Kristin Lavransdatter). I tillegg er filmen skutt i Jostedalen, der hvor hendelsene angivelig skal ha funnet sted. Fotograf Harald Paalgard gjør en spektakulær jobb med denne ville og vakre naturen, uten å gjøre det til en ren reklamefilm, men med et fokus på det mystiske og skremmende – sett med blikket til en syvåring overlatt til seg selv med de døde som selskap.

Uvanlig nok ble manuset publisert i bokform, og gjør oss i stand til å se hvor tro Solums film ble mot Breiens opprinnelige idé, kun noen få utelatelser og endringer ble gjort. Særlig Paalgards foto av naturens skiftende stemninger, fra det skittenrealistiske til det utsøkt vakre, stemmer godt med den overordnede følelsen i manuset, hvor det i liten grad instrueres hvordan bildene skal komponeres. Nevnes må jo også Jan Garbareks musikk, tidløs og intenst vakker – man kan undres på hvorfor han er så lite benyttet i norsk film.