Tokyo Story

I Japan er wabi et viktig konsept. Dette an­tyder en slags raffinert ro, det vil si at jo enklere noe er, jo større effekt har det. Den japanske regissøren Yasujiro Ozus filmer er stort sett alle skildringer av mellommenneskelige relasjoner, fremstilt i et statisk, minimalistisk formspråk, der det usagte får rom til å vibrere og slik forsterke dramaene. I Tokyo Story, som er en av hans mest kjente filmer, skal en eldre mor og far besøke de voksne barna sine i Tokyo. Men livet i hovedstaden er travelt, og det er bare svigerdatteren Noriko som har tid til å ta seg av de gamle.

Da Wim Wenders innledet til denne filmen i Berlin i 2003, sa han at det ikke lages filmer som Tokyo Story lenger og at «Ozu representerer et filmens tapte paradis».