To Live and Die in L.A.

William Friedkin definerte på syttitallet skrekkfilmen med Exorcisten og actionsjangeren med The French Connection, og i 1985 satte han standarden igjen. Her møter vi politimenn med autoritetsproblemer og den aldrende kollegaen med noen få uker igjen på jobben før han skal gå av med pensjon. Dessverre kommer han aldri til å kunne nyte sitt otium. Dette er velkjente klisjeer fra åttitallets actionfilmer, men To Live and Die in L.A. er filmen som i stor grad sementerte disse velbrukte tropene.

Friedkin, som hadde vært i en karrieremessig bølgedal etter at Sorcerer floppet i 1977, fikk endelig en fortjent suksess med denne nå kulterklærte perlen. William Petersen, best kjent fra TV-serien CSI og Michael Manns Manhunter, er Richard Chance, en adrenalinavhengig Secret Service-agent med særdeles lav respekt for regler, forordninger og kvinner. Når hans venn og kollega blir drept av falskmyntneren Eric Masters, en kunster som benytter sine ferdigheter til å produsere dollarsedler av høy kvalitet, bestemmer Chance seg, med sin nye partner på slep, for at Masters skal få betale dyrt for ugjerningen, selv om det kan koste ham både jobben og livet.

Dette er en hardtslående actionfilm der innholdet står i stil med temaet. Der The French Connection er røff og barsk, er To Live and Die in L.A. kul, kald og brennhet. Tidstypisk skutt av Robby Müller, en av åttitallets mest trendsettende filmfotografer, som slo gjennom med sitt arbeid for Wim Wenders, spesielt Paris, Texas.

Musikken er av synthpopbandet Wang Chung og kommer særlig til sin rett i montasjescenen der Masters produserer falsk valuta. I et tiår hvor montasjescener ble definert som et narrativt verktøy, er denne sekvensen i toppsjiktet mye takket være den pulserende filmmusikken.

Friedkin bestemte seg tidlig for å ikke ha med etablerte navn. I tillegg til Petersen som Chance finner vi Wilhem Dafoe som Masters. Før dette hadde Dafoe vært mest kjent for å spille biker i Bigelows debutfilm The Loveless og Walter Hills Streets of Fire, i tillegg til en liten birolle i vampyrfilmen The Hunger. Som en del av forberedelsene til å spille den kriminelle kunstneren, studerte Dafoe under maleren Rainer Fitting. Ekte falskmyntnere ble dessuten brukt som konsulenter og da noen av de falske sedlene fra filmen ved et uhell ble brukt av sønnen til den rekvisitt-ansvarlige, endte filmproduksjonen opp med å bli etterforsket av myndighetene.

To Live and Die in L.A. kom aldri på lerretene her hjemme, da Statens filmkontroll vurderte filmen som for hardkokt for det norske publikummet. Den ble derfor bare sluppet på video i en skamklippet utgave. Vi setter den opp på 35mm i en sjelden, uklippet kopi.

Filmen har satt sitt tydelige avtrykk på mange og en kan se dens DNA spesielt i Nicolas Winding Refns filmer Drive, Neon Demon og hans Netflix-serie Copenhagen Cowboy.

Filmen er et tydelig produkt av sin samtid, med blodig vold, utilsiktet (?) homoerotikk og utstrakt bruk av fargefilter, men vi kan garantere at du aldri blir for gammel for dette!