The Sandwich Man

1983 var gjennombruddsåret for den nye taiwanske filmen; da kom de første ikoniske filmene, som Edward Yangs That Day, On the Beach og Hou Hsiao-hsiens The Boys from Fengkuei, men også mindre kjente, men ikke mindre betydningsfulle filmer som den briljante Growing Up og denne strålende episodefilmen med den flåsete tittelen, regissert av Hou Hsiao-hsien og to mindre kjente regissører. Manuset er skrevet av Wu Nien-jen, som også skrev manus til flere av Hous beste filmer (A Time to Live and a Time to Die, Dust in the Wind, A City of Sadness, The Puppetmaster), basert på noveller av den taiwanske forfatteren Huang Chun-ming,

I den første episoden møter vi en ung mann som strever med å forsørge familien sin. Han får tilbud om en jobb der han skal gå rundt i klovnekostyme og reklamere for filmer på den lokale kinoen, til hån og latter fra forbipasserende. Han bryr seg ikke om det, han gjør det han må for familien sin. Ironien er at sønnen etter hvert ikke kjenner ham igjen når han ikke har på seg kostymet.

I den andre episoden (Vicki’s Hat) møter vi to omreisende selgere som prøver å selge japanske trykkokere på den taiwanske landsbygda, og i den tredje (The Taste of Apples) opplever en mann som blir kjørt ned på gata av en amerikansk offiser, at ulykken er en uventet velsignelse for ham og familien.

The Sandwich Man er røff og upolert, men veldig underholdende, og en milepæl i den taiwanske nybølgen, alt for lite vist i vesten. Vi viser den for første gang i Norge.