The Outrun

Rona er oppvokst i de røffeste og mest vindblåste omgivelsene på Orknøyene nord for Skottland. Foreldrene er skilt; faren er bipolar og moren søker tilflukt i kristendommen. Selv har Rona flyttet til London, hvor hun har utdannet seg til biolog, og kastet seg ut i Londons uteliv med hud og hår. Forholdet hennes til alkohol er problematisk, for å si det mildt, og når både vennskap, jobb og kjæresteforhold lider under hennes utagerende livsførsel, bestemmer Rona seg for å reise hjem til Orknøyene for å prøve å samle opp bitene av en smadret tilværelse.

The Outrun er både en film om avhengighet, og en film om røtter og opphav. På et plan er Rona som en satellitt skutt ut i kosmos, uten kontroll, styrtende mot jorden. Samtidig er det en sår og hudløs film om ensomhet, hvor Rona, som så mange andre, søker tilflukt i rus og selvdestruktiv atferd.

Det er som de sier i Anonyme Alkoholikere: «En drink er for mye, og hundre er ikke nok.» Rona teller dagene hun har vært edru, og satser på at det skal være enklere å holde seg rusfri på hjemstedet. Tiden i London fortelles gjennom tilbakeblikk, og parallelt følger vi Ronas oppriktige, men vaklende forsøk på å starte på nytt. Gjensynet med de ustabile foreldrene gjør det ikke lettere.

I hovedrollen møter vi fantastiske Saoirse Ronan, som vi kjenner fra filmer som Atonement, The Grand Budapest Hotel, Brooklyn, Lady Bird, Little Women og The French Dispatch. Med et dirrende nærvær og en delikat intensitet skaper hun en karakter som er både vital og skjør, sterk og sårbar.

Men det er egentlig to hovedpersoner her: Den ene er Rona, den andre er den ville naturen på Orknøyene, som danner de visuelle og dramatiske kulissene for denne historien om å miste fotfestet i livet, og å prøve å finne det igjen. Rona ser seg selv som en øy i et buldrende og skummende hav: «My body is a continent… Lightning strikes every time I sneeze, and when I orgasm, there’s an earthquake.»

The Outrun er en virvlende vakker og sår film om et skadeskutt menneske som prøver å reise seg igjen etter et fall. Det er også en glimrende film om alkoholisme. Ronan fremstiller den tørrlagte alkoholikerens manglende livsglede på en veldig overbevisende måte, hvor hennes stjålne blikk mot vinhylla i butikken sier mer enn tusen ord.