The Mission

Den lengtende «Gabriels obo» høres ofte, i begravelser som i mer livsbekreftende sammenhenger, som et evig øreheng. Briten Rolands Joffés kraftfulle og praktfulle Gullpalmevinner fra 1986, The Mission, løftes til store høyder av temamusikken, skrevet av Ennio Morricone på det mest uttrykksfulle.

Chris Menges står for et slående og spektakulært foto som damper av jungel. Spesielt vakker er en sekvens med et majestetisk fossefall. Vi er i Latin-Amerika i 1750 hvor jesuittene har skapt et nettverk av misjonsstasjoner, oaser av kristendom og europeisk kultur. En jesuittprest lider martyrdøden, og hans kollega Gabriel (Jeremy Irons) sendes inn i Paraguays jungel for å finne årsaken, Ved hjelp av sin obo får han kontakt med urbefolkningen.

En tidligere slavehandler (Robert de Niro) blir alliert i kampen mot spanske og portugisiske myndigheter som heller vil selge urbefolkningen som slaver. Jesuittenes eksperimenter må vike for realpolitikk og grådighet.

Innspillingen i jungelen var ekstremt krevende, noe som ikke forhindret sømløs fortelling og strålende skuespillerinnsats. Joffé integrerte visuell skjønnhet, mettet av farger og følelser, med sosial samvittighet og sammenlignes med David Lean og Ken Loach, Han var opptatt av feilslåtte utopier, som i Dødsmarkene fra Cambodia. The Mission drøfter frigjøringsteologien i Latin-Amerika, det innviklede forholdet mellom vold og ikke-vold, og ser på forholdet til den tredje verden.

Jeg intervjuet Joffé flere ganger i forbindelse med Gullpalmen, både i Cannes og Oslo. Det må være en balanse i livet, en hensikt, sa han. Og var kritisk til dem som er uvant med tanken på å ofre noe. Eller seg selv.

Per Haddal