The Ice Storm

Ået er 1973, stedet er New Canaan, Connecticut, hvor vi følger to familier gjennom en rystende, frossen Thanksgiving-helg. Paul Hood kommer hjem fra high school til formaninger fra faren om å «spare vann og elektrisitet» ved å ikke onanere i dusjen. Forholdet mellom foreldrene er iskaldt og på sammenbruddets rand, og faren står i med naboen Janey Carver. Mens de voksne går på nøkkelfester (alle legger bilnøklene i en bolle og trekker seg en partner på slutten av kvelden), eksperimenter barna med sex og dop.

Det er ikke bare landskapet som er frosset i The Ice Storm; Ang Lee har laget en kjølig, behersket og nydelig avdempet film om innestengte følelser og kommunikasjonssvikt, om forvirringen – og den menneskelige fremmedgjøringen – i kjølvannet av den seksuelle frigjøringen på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. «Jeg har iblant tenkt på The Ice Storm som en katastrofefilm,» har Lee forklart, «bare at katastrofen treffer hjemmet.»

The Ice Storm er en vakker og stemningsmettet, og i siste instans temmelig sentimental film. Følelsen av desperasjon ligger som en tragisk grunntone gjennom hele filmen, men dette er først og fremst en meget flott film; uhyre velspilt, velregissert og vakkert fotografert. Hver eneste scene treffer spikeren på hodet med nesten musikalsk presisjon, noe som gjør filmen til en stor filmatisk nytelse. Om enn aldri så trist.