The Human Condition 3 - A Soldier's Prayer

I siste del av The Human Condition har den før så stolte japanske hæren blitt slått og de som ikke har blitt tatt til fange er spredt for alle vinder – desperate etter å finne en vei ut av Manchuria. I episode etter episode får vi se krigens sørgelige resultater, og i møte med hevngjerrige kinesiske bønder, sult og en stadig fremrykkende sovjetisk armé, utfordres Kaijs overbevisning stadig mer. Der hvor han i episode én opplever langvarige kvaler etter å ha delt ut en ørefik, tvinges han nå til stadig mere ekstreme handlinger for å overleve.

Etter at filmen hadde fått sin premiere i hjemlandet møtte Kobayashi mye kritikk, særlig var det fortsatt vanskelig å snakke om Japans brutale fremferd som okkupasjonsmakt. Vanskelig å svelge var også hans tydelige beskrivelse av et system som kunne gjøre dette mulig, at det ikke bare dreide seg om noen tilfeldige dårlige elementer på bunnen, men at disse holdningene gjennomsyret hele hierarkiet. Likevel ble filmen en stor publikums-treffer både i Japan og i vesten. Den gjorde Nakadai til stjerne og Kobayashi til en av Japans fremste regissører, en posisjon han definitivt befestet med senere filmer som Samurai Rebellion, Harakiri og Kaidan. Siden The Human Condition har et sammenhengende narrativ er det vanlig å se på de tre delene som en og samme film, noe som med sine 9 og en halv time gjør den til den lengste spillefilmen som eksisterer. Både Satantango og Krig og fred holder seg rundt åtte timer, og som disse to mesterverkene rager The Human Condition høyt blant tidenes beste filmer. Høye kostnader med denne visningen gjør at vi ikke kan vise hver del mer enn en gang, og filmelskere bør her virkelig kjenne sin besøkelsestid.