The Fishing Place

Det at den amerikanske filmskaperen og filmfotografen Rob Tregenza har gitt Cinemateket verdenspremieren på hans nye film, er en takk for vårt bidrag til å gjenopplive interessen for filmene hans. Det er åtte siden den forrige, Gavagai, som i sin helhet var spilt inn i Telemark, hovedsakelig med norske skuespillere, men med østerrikeren Andreas Lust i hovedrollen. Telemark og Andreas Lust er med også her, men for første gang i sin karriere har Tregenza laget et historisk drama. 

Så hvem er Rob Tregenza? I 1988 gjorde han seg bemerket med debutfilmen Talking to Strangers, som er en eksepsjonell film bestående av ni ubrutte ti minutters tagninger med virtuose og flytende kamerakjøringer som fanger inn karakterer og situasjoner fra Baltimores gater. Det som er ekstra imponerende, er at filmen ble spilt inn 1:1, med kun én tagning av hver scene. Den franske legenden Jean-Luc Godard så Talking to Strangers og han likte det han så. Samarbeidet mellom Tregenza og Godard resulterte i filmen Inside/Out, hvor Godard fungerte som ukreditert produsent. Godard var ikke den eneste filmskaperen som så Tregenzas talenter som fotograf. I 1998 fotograferte han Alex Cox’ Three Businessmen, og den ungarske mesteren Béla Tarr hyret ham som fotograf på den fantastiske Werckmeister Harmonies i 2000. Tregenza besøkte Cinemateket i 2015 da vi presentere hans tre første filmer for første gang i Norge og han returnerte i forbindelse med premieren på Gavagai og var her senest i fjor da vi viste The Arc.

Rammen for The Fishing Place er den andre verdenskrigen, der Tregenza undersøker hvordan okkupasjonen påvirker livene til og samspillet mellom mennesker. Ellen Dorrit Petersen (Thelma, Blind, Uskyld) er Anna, som kommer til et lite sted i Telemark for å begynne som hushjelp for en tysk prest. Presten er i konflikt med seg selv og gud. Han er i ferd med å miste troen på mennesket når han ser hvordan noen korrumperes av makten, mens andre servilt tilpasser seg. Anna sliter med sin egen ballast og har hemmelige møter med den lokale SS-offiseren Hansen. Hos Tregenza er ingenting sort/hvitt, og slik nærmer han seg en ærligere og mer realistisk fremstilling av krigens konsekvenser.

Men det ville være ulikt Tregenza å lage en enkel film, så her legger han inn nok elementer til å problematisere hva film egentlig er, han vil avmystifisere og avsløre sin egen profesjon. En kan mistenke at en 74 år gammel regissør med dette tar farvel med filmen…