The First Legion

The First Legion er ikke blant Douglas Sirks mest kjente filmer, men den regnes som et av hans første mesterverk. Den oppleves også som mer oppriktig og mindre ironisk enn de mer berømte filmene hans, og den visuelle stilen er renere enn vi er vant til i de mer fargesterke filmene Sirk lagde seinere. Men tematisk handler filmen om mye av det samme: Om kvelende konformitetspress og undertrykte lidenskaper, om motsetningene mellom det man selv vil og det andre forventer av deg.

Handlingen utspiller seg i en jesuittorden, hvor den unge presten John sliter med vaklende tro. «I’m tired of fighting devils, real and imaginary. I’d like to go home.» John har bestemt seg for å forlate ordenen, og i stedet forfølge sin egentlige lidenskap, musikk. Men kvelden han skal forlate klosteret, skjer det et mirakel. Den dødende fader Sierra reiser seg uventet for å trygle John om å bli – «you were lost, and I found you.»

Historien om Sierra som reiser seg fra dødsleiet blir en sensasjon i lokalmiljøet, og den gir håp til den unge kvinnen Terry, som har en drøm om at hun en dag skal kunne reise seg fra rullestolen. Men var det som skjedde egentlig et mirakel?

The First Legion handler ikke egentlig om religiøse mirakler. Det er en film som, i likhet med mange av Douglas Sirks andre filmer, handler om skadeskutte og desillusjonerte mennesker som opplever at en vellykket karriere og et godt materielt liv ikke er noen garanti mot ensomhet og desperasjon. «Nothing adds up to anything anymore,» sier den respekterte legen Peter. «I had a lot of big plans, and somehow, nothing ever came of them. Here I am at 35, back in this little town. Not because I believe in it, but because there’s nowhere else to go. Nothing else to hang on to.»