The Exterminator

The Exterminator er på mange måter kulminasjonen av bølgen med selvtektsfilmer som startet med Michael Winners Death Wish. The Exterminator startet også i stor grad tropen om vietnamveteranen som tar loven i egne hender og er en forløper til Rambo-filmene som definerte actionhelten på åttitallet. Den ble også en av de første store suksessene på videomarkedet, selv om den gjorde det overraskende godt på kino, verden over. The Exterminator ble også kontroversiell på grunn av sine mange svært voldelige scener, som fortsatt evner å sjokkere post Game of Thrones. Spesielt er den sterkt kritiserte halshoggingsscenen fortsatt skremmende realistisk. Alle disse faktorene gjorde at The Exterminator ble selve symbolet på videovold. I Storbritannia havnet den på Video Nasty-listen som ble brukt til å fremheve videovoldens farer. I etterkant har kultfilmfans sett det å havne på denne listen som et hederstegn. 

7. februar 1984 var en merkedag i norsk rettshistorie. For første gang skulle en videofilm opp i retten, og på tiltalebenken var The Exterminator. Rettsaken var resultatet av arbeidet Svein-Olaf Olsen, grunnleggeren av «Aksjonsgruppa mot videovold», la ned for å stoppe filmene som han anså som en enorm samfunnsfare. Kristiansandslæreren Olsen var en innbitt motstander av medievold, og før videokassetten ble allemannseie hadde han også reagert kraftig på blant annet Detektimen på NRK. Etter i overkant av to uker kom retten frem til at The Exterminator brøt mot straffelovens paragraf 382, dog ikke uten en viss uenighet. Fire tidligere politianmeldte videoutleiere ble idømt bøter for å ha hatt filmen i sortimentet og Olsen så på dommen som er stor personlig seier. Han fortsatte sitt korstog mot underholdningsvold, sist i 2011 da han anmeldte dataspill til politiet etter tragedien på Utøya. 

The Exterminator ble regissert av James Glickenhaus, som flere ganger nesten slo gjennom som regissør før han til slutt gav opp Hollywood, da han ville ha kreativ kontroll på sine verk. Glickenhaus fikk ideen til The Exterminator etter de mange avisoppslagene om voldsbølgen som herjet New York på slutten av syttitallet og utover åttiårene. Fremfor å hyre en kjent actionskuespiller som Charles Bronson (dette var før Stallone og Schwarzenegger kom til å definere actionstjernen på åttitallet) bestemte Glickenhaus seg for å hyre den tidligere rockemusikeren Robert Guinty som utrydderen John Eastland. Guinty så ut som en vanlig fyr på gata og gjorde det lettere for publikum å identifisere seg med Eastland. 

Glickenhaus, i likhet med Larry Cohen, bestemte seg for å skyte filmen i geriljastil i New Yorks gater, spesielt byens notoriske 42nd Street. Glickenhaus, som allerede hadde etablert seg som forretningsmann, klarte å skrape sammen et romslig budsjett. Dette gjorde at de kunne hente inn etablerte stuntmenn og koreografer fra Hollywood og sikre at actionsekvensene ble av en høyere kvalitet enn det som var vanlig for datidens indiefilmer. Produksjonen fikk også råd til en ekstravagant flashbackscene fra Vietnam, noe som fremover skulle bli en trope i actionfilmen. Filmens blodige effekter ble skapt av Stan Winston og inkluderer den tidligere nevnte halshoggingen. Winston ble senere en av de mest ettertraktede effektmakerne med filmer som Terminator 1 og 2, Jurassic Park, Predator samt Iron Man for å nevne noen. 

The Exterminator er på sin måte en betydningsfull film hvor klisjeer og troper som fortsatt finner vei til actionfilmen den dag i dag ble etablert. Den var også med på å gjøre videokassetten til en suksess som det første, reelle hjemmekinoformatet og er fortsatt en effektiv og brutal actionthriller.