The Cave

Øst-Ghouta utenfor Damaskus var beleiret i fem år, fra 2013 til 2018. Dette er den lengste beleiringen i krig i moderne tid. Befolkningen på flere hundre tusen var stengt inne og utsatt for massiv bombing. Det var mangel på mat og medisiner. Amani Ballour, en ung kvinnelig lege, ledet et undergrunnssykehus som tok seg av de skadde under beleiringen.

Dette er en film om enormt mot som til tider er vanskelig å se på. Men filmen er viktig. Når historien om krigen i Syria nå skrives vil regimet og deres støttespillere ønske å utelate slike historier som dette fordi den viser noen av de enorme krigsforbrytelsene begått av regimet mot egen befolkning.

Innledning ved Cora Alexa Døving og Uğur Ümit Üngör. Q&A etter filmen med Per K. Kirkegaard (klipper) og Peter Albrechtsen (lyddesigner).

The Cave kjemper om en Oscar og vant publikumsprisen for beste dokumentar på Toronto internasjonale filmfestival i september 2019.

Arrangementet er et samarbeid med Syrian Peace Action Centre (SPACE) og National Geographic Documentary Films.

Krigen i Syria - kampen om historien

«Hvis Partiet kunne strekke sin hånd tilbake i fortiden og si om den og den hendelsen at den aldri hadde hendt, var da ikke dette enda grufullere en bare tortur og død?» - 1984, George Orwell.

Krigen i Syria er ikke over. I dag sitter folk fast i Idlib og er utsatt for noe av det samme som det som skjedde i Øst-Ghouta og andre steder som har vært under beleiring og bombing i Syria.

Men likevel er kampen om narrativet allerede igang. Det syriske regimet har initiert en egen institusjon (Watan Document Foundation) som skal dokumentere krigen i Syria og samle inn historier. Sannsynligvis vil denne institusjonen forsøke å legge lokk på krigsforbrytelser begått av regimet og legge fram et narrativ som støtter Bashar al-Assads og hans regjerings fortelling om krigen. Denne historien gjengis i russisk propaganda og av andre som av en eller annen grunn støtter opp om Assads fortsatte diktatur. Hvorvidt regimet lykkes i å gjøre sin historie gjeldende vil avhenge av om det finnes andre historier som er med å skape et bredere og riktigere bilde av virkeligheten.

Heldigvis er vi ikke like ille ute som samfunnet i boka 1984 av George Orwell, som sitatet over er hentet fra. Det er mange som jobber med å dokumentere krigen i Syria på en sannferdig måte og det finnes enormt mye video-, bilde- og tekstmateriale. Innledning ved Cora Alexa Døving som er forsker ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo og Uğur Ümit Üngör som er førsteamanuensis i historie ved Utrecht universitet og forsker ved det nederlandske ‘Institute for War, Holocaust, and Genocide Studies’, NIOD.

Uğur Ümit Üngör har startet noe som heter Syria Oral History Project og har skapt et rammeverk for hvordan krigen i Syria kan dokumenteres. Han har blant mye annet skrevet denne artikkelen om kampen om narrativet når det gjelder krigen i Syria. Üngör kan ikke være til stede på arrangementet på Cinemateket men har laget en kort video med sin kommentar til dette temaet som vi vil vise før filmen.