The Apartment

Billy Wilders siste virkelig fantastiske film er en mørk romantisk komedie om en streber (Jack Lemmon), som låner ut leiligheten sin til sine overordnede hver gang de skal ha et lite sidesprang – og alle komplikasjonene som dette medfører. Miljøet i filmen, sentrert rundt en gjeng med sterkt drikkfeldige og notorisk utro karrieremennesker på et kontor i New York, er påfallende likt det vi møtte i den strålende HBO-serien Mad Men (i en episode går de også på kino og ser nettopp denne filmen).

Det er unge og fremadstormende CC Baxter som skaffer seg fordeler på jobben ved å stille leiligheten sin til disposisjon for sjefen hver gang han skal ha en date med sekretæren Fran (Shirley MacLaine). Men så oppstår det søt musikk mellom Baxter og Fran, og hele opplegget begynner å rakne.

The Apartment er en morsom, sår, søt og romantisk film som ikke har tapt noe av sjarmen med årene. Tvert imot; dette er en film som glatt overgår det meste av det som lages av romantiske komedier i dag. Da American Film Institute skulle kåre tidenes beste filmer, havnet The Apartment både på listene for beste film, beste komedie og beste romantiske film. I tillegg er filmen en visuell nytelse – nydelig skutt i svart-hvitt Cinemascope.

Billy Wilder begynte som manusforfatter i Berlin, og hadde suksess med filmer som Mennschen am Sonntag (1929) og Emil og detektivene (1931) før han måtte flykte landet og dro til USA. Hans første store triumf der var film noir-en Double Indemnity i 1944 og den intense The Lost Weekend i 1945. Etter det kom klassikerne trillende som perler på en snor. Sunset Boulevard (1950), The Big Carnival (1951), Stalag 17 (1953), Sabrina (1954), Some Like it Hot (1959) og The Apartment er ikke bare høydepunkter i Wilders karriere – de er i det absolutte toppsjiktet av amerikansk film overhodet. Og viktigst av alt: De har tålt tidens tann bedre enn de fleste andre.