Tenebre

Peter Neal, en amerikansk forfatter av grøssere, kommer til Roma for å promotere sin siste bok, Tenebrae. Nesten umiddelbart kommer han i berøring med en serie grusomme drap, hvor ofrene utelukkende er unge kvinner som er drept med øks eller kniv. Det besynderlige ved drapene er at alle ser ut til å være kopiert etter hendelser i Neals roman, og noen av ofrene har sider fra boken stappet inn i munnen. Både Neals agent og en lokal politimann råder ham til å forlate Roma, men blodbadet sprer seg raskt, og det å stikke av er ikke egentlig noen utvei. Peter Neal er ikke krimforfatter for ingenting, og han bestemmer seg raskt for å prøve å spore opp morderen selv, sammen med Gianni, en av assistentene til agenten hans. De vet ikke hva de har i vente.

«Tenebrae» betyr skygger eller mørke, og er også betegnelsen på en katolsk seremoni med røtter i middelalderen, som blir avholdt i nesten fullstendig mørke. Og man kan gjerne se Dario Argentos Tenebre som en ritualistisk reise i mørket: «Tenebres mekanismer er som i en messe eller et eldgammelt rituale. Du ofrer deg selv, og dine mørke sider korsfestes ved seremoniens slutt», uttalte Argento selv til Starfix. Men det er et sjelelig mørke det refereres til her. På overflaten er Tenebre en nesten hvit film, preget av et kaldt, klart lys, og av skingrende kontraster.

Det er et svært moderne Roma som danner kulissene for Argentos skrekkvisjon; hvitkalkede bygninger, moderne kontorkomplekser, kjøpesentre, flyplasser og tv-studioer. «Tenebre utspiller seg ikke i nåtiden», sa Argento i sin tid til Cinefantastique. «Den foregår fire eller fem år inn i fremtiden. Tenebre utspiller seg i en verden bebodd av langt færre mennesker. Noe har hendt, men ingen ser ut til å huske hva.»