Sweet Charity

Bob Fosse hadde koreografert og danset i en rekke musikaler både på Broadway og i Hollywood siden tidlig på 50-tallet. Da han med Sweet Charity endelig fikk sjansen til å regissere film selv, var forventningene høye. Sweet Charity, en musikal bygget på Fellinis film Cabirias netter, hadde allerede gått bra på scenen et par år i Fosses regi. Cy Coleman og Dorothy Fields sanger var godt kjent, blant annet hadde Shirley Bassey hatt en stor hit med sin versjon av «Big Spender». I filmversjonen skulle Shirley MacLaine bekle hovedrollen (som på scenen var spilt av Fosses kone og samarbeidspartner Gwen Vendon) flankert av de to musikalfavorittene Chita Rivera og Paula Kelly. Den ble spilt inn på 70mm med Robert Surtees, som akkurat hadde hatt stor suksess med The Graduate, bak kamera. Den klarer til en viss grad å fange tidsånden post-1968 og er et tydelig brudd med musikalene fra tidlig 60-tall – men til tross for alt dette, fikk den ikke mottagelsen man ønsket seg. Tiden for de store musikaler var over, uansett de riktige grepene Fosse tok. 

I dag har filmen om danserinnen Charitys jakt på kjærligheten litt høyere status. Bob Fosses blikk for det spektakulært visuelle og hans følelse for rommets muligheter er umulig å ikke glede seg over. Filmen eksploderer i farger, musikken er fengende og den egenartede Fosse-koreografien med runde, lute skuldre, føtter innovervendt, håndledd i umulige vinkler, knipsing, stivt marionetteblikk og hatter på snei inspirerer fortsatt. 

Vi viser filmen i en vintage 70mm-kopi.