Store gutter gråter ikke

I 40 år har selskapet Motlys ikke minst undersøkt vilkårene for mennesker som lever i utenforskap, også narkomane og kriminelle. Den fremste drivkraften er et sentralt navn i nyere norsk filmhistorie, den allsidige Sigve Endresen, i roller som produsent, regissør, manusforfatter, fotograf og så videre. Kortfilmer, spillefilmer, helaftens dokumentarfilmer.

Sigve var rundt 1990 med på å skape nytt rom for dokumentarer på kino. I Store gutter gråter ikke arbeider han frem et gruppebilde av innsatte i Oslo Kretsfengsel. «Stifinnerprosjektet» skal vise vei videre etter straffen. Via slit med å mestre hverdagen og fri seg fra tvang. Også machokulturens.

Sigve har en sjelden evne til å komme inn på mennesker, diskret, vennlig, medfølende, tålmodig, tillitsskapende, men aldri sentimental. Her åpner de innsatte seg som om kameraet ikke var tilstede, får selv fortelle, uten innblanding og forhåndsfastsatt skjema.

Sigves metode betyr et enormt arbeid også ved klippebordet, en mosaikk av situasjoner og skjebner. Resultatet er nøkternt – og et fremragende bevis på dokumentarens gjennomslagskraft når den er minst påståelig. Og mest menneskelig.

Per Haddal