Stjålne kyss

12. juli fylte Anja Breien 80 år. Filmsalongen vil feire en av våre aller fremste filmskapere hvor det på mange måter passer best: På Cinemateket. Hun besøkte flittig Cinemateket i Paris under studietiden, og har siden vært trofast på Cinemateket i Oslo, forbilledlig brukt det til inspirasjon, fornyelse og fornøyelse.

Breien ble plassert på scriptlinjen på filmhøyskolen IDHEC i Paris, for der hørte damer hjemme (!!!!!). Etter ny opptaksprøve slapp hun inn på regilinjen som første dame, forøvrig i kull med med blant annet den senere gullpalmevinneren Theo Angelopoulos. Er det noe rart det ble frigjøringsfilmer som Hustruer-trilogien av opplevelser med patriarkatet?

Vi samtaler om hennes filmer, så ønsker Anja dessuten å fremheve og vise en fransk film fra nybølgens tid. François Truffauts Stjålne kyss (1968) gir oss innsikt i stil og fornemmelse også hos henne. Impulsen fra nybølgen forklarer delvis hvorfor og hvordan Breien mestrer komediegenren så godt. Også. Lekende, lett respektløst, med små overdrivelser og pussige gleder.

Stjålne kyss er tredje del av Truffauts lett selvbiografiske suite om Antoine Doinel, treffsikkert fremstilt av Jean-Pierre Leaud, som er Truffauts lett fortumlede «annet jeg». Impulsiv, sjenert, klosset. Men rådsnar. Han har et fortsatt forvirret forhold til kjærligheten, men skjønner etterhvert at kjærlighet krever kompromisser. Og at kjærlighet er kjernen i livet.

Stjålne kyss har originale grep, noen av dem dristige og dyptgående. Og er henslengt, fjærlett, men også etsende.

Per Haddal