Stalker

Andrej Tarkovskijs filmer åpner dørene til en gåtefull billedverden mettet med religiøse og filosofiske betydninger. Regissørens uttalte mål er å løfte tilskueren ut av hverdagens vanetenkning og åpne for nye erkjennelser. Og sjelden treffer han oss så direkte som i Stalker – en film om en reise til virkelighetens yttergrenser.

Den ytre handlingen i Stalker foregår i en nær fremtid, og kan tolkes som en allegori over forholdet mellom kunst, vitenskap og tro. Det har oppstått et mystisk område hvor naturlovene er satt ut av kraft. Det antydes at området er et resultat av en kjernefysisk katastrofe, eller muligens et resultat av et besøk fra verdensrommet. Inn i dette farlige området følger vi en forfatter og en vitenskapsmann. Med seg har de en «stalker»; en veiviser som kjenner kunsten å bevege seg gjennom det farlige og uforutsigbare landskapet. Målet for reisen er et rom i sentrum av sonen, der myten forteller at ens innerste ønsker vil gå i oppfyllelse.