Speil

Speil av Tarkovskij blir ofte beskrevet som en personlig og biografisk film. Den kombinerer elementer som minner, drømmer og fantasier. Hovedpersonen ligger for døden og tenker tilbake på et liv som er i ferd med å gå tapt. Han minnes sin barndom og sønnen, sin mor og konen han er skilt fra. Han tenker både på private erfaringer, men også kulturelle hendelser. Vi følger hovedpersonens indre bilder i den rekkefølge de dukker opp i hans hukommelse. Kamerat er så å si plassert i hovedpersonens ubevisste. 

Foredrag etter filmen

I foredraget etter filmen vil psykoanalytiker og psykologspesialist Anders Flækøy Landmark snakke om filmen og dets unike mulighet til å utforske indre bilder, kreativitet og forholdet mellom indre og ytre verden. Filmen kan sees på som en mosaikk og et forsøk på å skape mening i eget liv. Det å dvele ved minner og indre bilder kan være en måte å oppleve nærhet på, til det som har vært og allerede er tapt.