Souls on the Road

Souls on the Road er ikke bare Shochikus eldste bevarte film, men den markerer også et skille i japansk filmproduksjon. Her har man fjernet seg fra teatertradisjonen som hadde preget japansk film så langt, og beveget seg inn i et moderne filmspråk utviklet av storheter som D. W. Griffith og Victor Sjöström. Her finner vi overtoninger, flashbacks, flash forwards, parallelle historier, skiftende synsvinkler og raske klipp – alt for å formidle en kompleks og dypt moralsk historie.

Utgangspunktet er en liten fjell-landsby i Hokkaido, hvor klasseforskjellene er enorme. Langs den ene historieaksen møter vi sønnen til eieren av skogbruket, som nekter å følge i farens fotspor og forfølger drømmen om et liv som konsertfiolinist. Dette kompliseres av at han da må flytte til storbyen med kone og barn, og der utvikler problemer med nervene. Alt dette formidles i tilbakeblikk mens han lutfattig kjemper seg og familien skritt for skritt tilbake til farshjemmet. I en annen handlingstråd møter vi to forbrytere som nettopp har sluppet ut fra fengsel og en rikmannsdatter som skal arrangere et større juleselskap. Etter hvert møtes alle trådene og ikke alle ender godt.

Filmen er basert på skuespillet Nattherberget av Maksim Gorkij (som også inspirerte Kurosawas film ved samme navn) og Mutter Landstrasse, das Ende einer Jugend av Wilhelm August Schmidtbon. Souls on the Road blir da en interessant miks hvor elementer av russisk tragedie, tysk moralfabel og et moderne filmspråk møter et Japan i en brytningstid mellom tradisjonen og den nye tid.