Smaken av kirsebær

Program Cinema Tehran, Oslo #10 

17.00: Iransk mat (100kr)
18.00: Kiarostami-foredrag ved Ali Parandian
18.30: Smaken av kirsebær

Smaken av kirsebær er et minimalistisk drama skrevet, produsert, regissert og klippet av den iranske nybølgens bestefar, Abbas Kiarostami. Som første film fra Iran vant den Gullpalmen i Cannes i 1997 og blir ofte hyllet og trukket frem i filmkritikeres kåringer av tidenes beste filmer.

Dette er muligens en av Kiarostamis mer utfordrende filmer. Det strenge og følelsesmessig komplekse dramaet følger den middelaldrende Mr. Badii mens han kjører rundt i den kuperte utkanten av Tehran på jakt etter noen som vil gå med på å kvitte seg med kroppen hans etter at han har begått selvmord (under et kirsebærtre) mot at de får godt betalt for det, et tabu under Islam. 

Gjennom Mr. Badjis samtaler med tre passasjerer (en soldat, en student og en taksidermist) fremkaller filmen ulike syn på dødelighet og individuelle valg. Filmen fungerer både som en observerende, tålmodig og realistisk historie, og som en fabel befolket av arketypiske skikkelser. Begge deler utfordrer publikum til å vurdere de tingene som ofte går upåaktet hen i hverdagen.

Filmen er minimalistisk ved at den først og fremst er filmet med lange tagninger. Tempoet er rolig og det er lange perioder med kun lyden av omgivelsene, som i avslutningssekvensen hvor regissøren velger å vise staben som står bak kamera. Mr. Badii vises sjelden i samme opptak som personen han snakker med (dette er delvis fordi regissør Kiarostami satt i bilens passasjersete under innspillingen). Filmen gjør ikke bruk av musikk som man ikke kan se lydkilden fra i filmen, kun musikk som naturlig kommer fra radioen i bilen og når rulleteksten starter.

Kiarostami-foredrag ved Ali Parandian

Ali Parandian er en norsk-iransk regissør og produsent med base i Oslo. Han er leder for og driver Cinema Tehran, Oslo. I 2010 fullførte Parandian sin BA-grad fra Den Norske Filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer. Han vant en Amanda i kategorien beste kortfilm for sin fiktive debut No Man is an Island (2017). Han regisserer og redigerer for tiden sin første spillefilm, driver produksjonsselskapet Anicca Pictures AS samt kunstnerisk leder og stifter av PAN Talents.

Abbas Kiarostami

Abbas Kiarostami (persisk: عباس کیارستمی) var en iransk filmregissør, manusforfatter, poet, fotograf og produsent. Han var en aktiv og produktiv filmskaper fra 1970 og frem til sin død i 2016. Kiarostami var involvert i produksjon av over førti filmer, inkludert kortfilmer og dokumentarer. Blant andra av hans kritikerroste filmer finner vi Koker-trilogien (1987–1994), Close-Up (1990), The Wind Will Carry Us (1999).

I senere verk, som Møte i Toscana (Certified Copy, 2010) og Like Someone in Love (2012), filmet han for første gang utenfor Iran, i henholdsvis Italia og Japan. Filmene hans Hvor er min venns hus? (1987), Close-Up og The Wind Will Carry Us ble rangert blant de 100 beste utenlandske filmene i en kritikermåling fra 2018 av BBC Culture. Close-Up ble også rangert som en av de 50 beste filmene gjennom tidene i den berømte tiårsavstemningen Sight & Sound som ble utført i 2012. 

Kiarostami var en del av en generasjon filmskapere i den iranske nybølgen, en persisk filmbevegelse som startet på slutten av 1960-tallet og som la vekt på bruken av poetisk dialog og allegorisk historiefortelling om politiske og filosofiske spørsmål.

Han var kjent for å bruke barnehovedpersoner i fiksjonsfilmer med en dokumentarisk stil. Historiene hans fant ofte sted i landsbyer og på landsbygda, og mange av filmene hans inneholder samtaler som utspiller seg inne i biler, hvor han brukte statiske kamerainnstillinger. Han er også kjent for sin bruk av persisk poesi i dialogen, samt i titlene og temaene til sine filmer. 

Kiarostamis filmer inneholder en betydelig grad av tvetydighet, en uvanlig blanding av enkelhet og kompleksitet, og ofte en blanding av fiktive og dokumentariske elementer. Begrepene endring og kontinuitet, i tillegg til temaene liv og død, spiller en stor rolle i hans verk.

Abbas Kiarostami ble som den iranske nybølgens bestefar ofte sammenlignet med Ingmar Bergman, Michelangelo Antonioni og Jean-Luc Godard. Akira Kurosawa anså ham som den rettmessige arvingen etter Satyajit Ray som den største utøveren av sosialrealistiske filmer. Hans arbeid kan sees på som en forlengelse av den italienske neorealismen. Han skapte lyriske og detaljerte beskrivelser av steder med en visuell atmosfære hvor han fremkalte slående naturlige prestasjoner fra amatør-skuespillere. Han visket ut grensene mellom fiksjon og dokumentar for å tjene en enkel, elegant malerisk retning som løftet historiene hans til nivået av poetisk allegori. Kiarostami redefinerte ikke bare iransk film, men han påvirket også måten vestlige publikum så på hans hjemland. 

Abbas Kiarostami døde 4. juli 2016 i Paris, 76 år gammel.