Slottet

En mann ved navn K ankommer en landsby som styres av en gruppe byråkrater med tilholdssted i et nærliggende slott. Når han blir bedt om å forlate byen, utgir K seg for å være landmåler, og sier han har blitt hyret inn av myndighetene i slottet. Besynderlig nok viser det seg at de har ventet på ham, og dermed inviteres han inn i det gode selskap i den selsomme lille byen. Dette blir starten på et møte med et omfattende byråkrati som påvirker samtlige aspekter av innbyggernes liv, og hvis mål og motiver er like dunkle som de er uransakelige.

Hanekes ukjente verk

Filmatiseringen av Franz Kafkas roman Slottet (1997) er en av Michael Hanekes minst sette og minst omtalte filmer. Dette på tross av at den ble produsert i den østerrikske auteurens mest kreativt fruktbare periode (den hadde premiere samme år som Funny Games) og at fremmedgjøringen og uhyggen som preger Kafkas forfatterskap passer Hanekes interesser og estetikk som fot i hose. Ei heller skyldes det kvaliteten, for Slottet er et klassisk eksempel på Hanekes kontrollerte og presise stil, med dyktige skuespillere som Ulrich Mühe og Susanna Lothar i hovedrollene.

Slottets status som en fotnote i Hanekes filmografi skyldes snarere at den er et eksempel på den mest utskjelte av alle filmsjangre – nemlig tv-filmen. Haneke laget Slottet for østerriksk tv, og selv om filmen hadde premiere under filmfestivalen i Berlin og ble vist på kino i blant annet Tsjekkia, Japan og USA, nådde den aldri ut på samme måte som hans øvrige filmer. I denne utgaven av TV-teket viser vi Slottet i sin helhet, og bruker den som utgangspunkt for en samtale om tv-filmens rykte, forholdet mellom tv-film og tv-serier i 2018, og hvordan filmen føyer seg inn i Hanekes filmografi.

Gjest er Morgenbladets filmkritiker Ulrik Eriksen.