Skjønne mai

Settingen er Paris, tiden er mai, året er 1962. Skjønne mai gir seg tilsynelatende ikke ut for noe annet enn å gi et mest mulig ærlig portrett av hvordan parisere levde i mai 1962. Om man noensinne skal snakke om cinema verité, må dette være filmen. Skjønne mai er lyrisk, øm, stygg, sann, full av innfall og tårer. Hver og en av de vi møter – skredderen, oppfinneren, flerbarnsmammaen, arbeiderpresten, eller den nyforelskede – konfronteres av intervjuerens direkte spørsmål, og bidrar med sin bit av virkeligheten, av livet i Paris.

Ut av denne mosaikken har Marker laget en rytmisk komposisjon som både sjarmerer og skremmer. Mai 1962 var også tiden for store demonstrasjoner, kontroversielle rettssaker, den store elektrisitetsstreiken og et aldri så lite børskrakk. Som Marker selv kommenterer i ettertekstene: «Kanskje har dere en ubevisst følelse, uten å riktig vite det, at det finnes en stemme inni dere som sier: Så lenge elendigheten eksisterer er du ikke rik, så lenge nøden finnes er du ikke lykkelig, så lenge fengslene finnes er du ikke fri».