Skilpadder kan fly
En poetisk, vakker og sterk film om små, tapre mennesker i et prøvet område av verden.
Cinema Tehran, Oslo #16
USAs invasjon av Irak er rett rundt hjørnet og i en flyktningleir nær den tyrkiske grensen bor barna Soran, Agrin og Henkov.
13 år gamle Soran er en pussig skrue med kallenavnet «Satelitten». Han får de andre barna til å samle miner for videre salg til lokale våpenforhandlere, mens han selv installerer en antenne for landsbybefolkningen. Soran forelsker seg i Agrin, men blir forstyrret av broren hennes, Henkov, som mangler armer etter å ha gått på en landmine. Henkov kan se inn i framtiden og ser invasjonen som er på vei. Midt oppi alt dette er et spedbarn som Agrin må ta seg av, men som hun ser vil bli vanskelig å klare på egen hånd. Trass i de triste forholdene de lever under, evner barna likevel å framvise humor og ikke minst håp i all elendigheten.
Det er ikke uten grunn at Skilpadder kan fly har vunnet flerfoldige priser på ulike festivaler verden rundt. Filmen balanserer troverdig mellom oppdiktede historier og virkelige hendelser på en slik måte at historien uunngåelig går inn på deg.
It belongs on movie lovers’ must-see list. New York Post
It’s a soaring achievement, without ever leaving the ground. Washington Post
I wish everyone who has an opinion on the war in Iraq could see Turtles Can Fly. Roger Ebert
Bahman Ghobadi’s third film presents a harsh account of war, displacement and deprivation that is saved from utter bleakness by a tough, earthy lyricism. New York Times
Om regissøren
Bahman Ghobadi (født 1. februar 1969) er en iransk-kurdisk filmregissør, produsent og manusforfatter. Han ble født i Baneh, en kurdisk by i Iran tilhørende den iranske provinsen Kurdistan, nær grensen mellom Iran og Irak. Familien hans flyttet til Sanandaj i 1981. Han tilhører den «nye bølgen» av iransk film.
Bahman Ghobadi var assisterende regissør på Abbas Kiarostamis The Wind Will Carry Us (1999). Kort tid etter endt utdanning ved National Audiovisual School laget han kortfilmen, Life in Fog (Zendegi Dar Meh, 1999, 28m). Den regnes som en av de mest kjente kortfilmene som er laget i Iran. Denne suksessen tillot Ghobadi å lage flere spillefilmer, den mest kjente var hans første, A Time for Drunken Horses (2000), den første kurdiske filmen i Irans historie. Denne og påfølgende filmer laget av Ghobadi er blitt favoritter i festivalkretser, og har mottatt dusinvis av priser, men ble lite sett eller ikke sett i det hele tatt i hjemlandet på grunn av regimets restriksjoner og sensur på blant annet film, kunst og kultur.
Bahman Ghobadi grunnla Mij Film i 2000, et selskap med fokus på å produsere filmer om de forskjellige etniske gruppene i Iran. Debutfilmen A Time for Drunken Horses vant Caméra d’Or på filmfestivalen i Cannes. Hans andre film var Marooned in Iraq (2002), som ga ham gullplaketten fra Chicago International Film Festival. Hans tredje spillefilm, Turtles Can Fly vant to priser på filmfestivalen i Berlin og Golden Shell på San Sebastian International Film Festival. I mai 2009 vant dokumentarfilmen No One Knows About Persian Cats en Un Certain Regard Special Jury Prize da den hadde premiere i Cannes. Denne filmen forteller om vanskelighetene som unge iranske musikere som prøver å unngå sensur møter.
Han skriver, regisserer og produserer, og deltar aktivt i å støtte menneskerettigheter og ytringsfrihet over hele verden. Ghobadi har som eksilfilmskaper startet mange kampanjer for menneskerettigheter og ytringsfrihet. I 2021 skrev han et brev til Academy of Motion Pictures Arts and Science for å lage et initiativ for å gi eksilregissører muligheten til å sende inn sitt arbeid for kategorien beste internasjonale film. Han har også spilt en viktig rolle i sosiale medier under de siste årenes protester i Iran etter Mahsa Jina Aminis død i september 2022. Han har gjennom sine kanaler informert publikum og sine tilhengere om hendelsene som skjer i Iran, og støttet saken til det iranske folk som står i mot det undertrykkende iransk regime. Han har også skrevet et åpent brev til Academy of Motion Picture Arts and Science for å invitere filmindustrien til å støtte folkets demokratiske sak.
Filmografi i utvalg
- A Time for Drunken Horses (2000)
- Marooned in Iraq (2002)
- Turtles Can Fly (2004)
- Half Moon (2006)
- No One Knows About Persian Cats (2009)
- Rhino Season (2012)
- A Flag without a Country (2015)
- The Four Walls (2021)
Ali Parandian
Ali Parandian er en norsk-iransk regissør og produsent med base i Oslo. Han er kurator og leder for Cinema Tehran, Oslo. I 2010 fullførte Parandian sin BA-grad fra Den Norske Filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer. Han vant en Amanda i kategorien beste kortfilm for sin fiktive debut No Man is an Island (2017). Han regisserer og redigerer for tiden sin første spillefilm, driver produksjonsselskapet Anicca Pictures AS samt kunstnerisk leder og grunnlegger av Oslo Filmskole.
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 38m (98 minutter) |
Originaltittel | Lakposhtha hâm parvaz mikonand |
Produsert | Iran/Frankrike/Irak 2004 |
Regi | Bahman Ghobadi |
Medvirkende |
Soran Ebrahim, Avaz Latif, Saddam Hossein Feysal |
Tale | Kurdisk, arabisk og engelsk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | 35mm |
Forestillinger
Se mer av