Siste tango i Paris er en av tidenes mest omdiskuterte filmer. Kunst eller pornografi – det var spørsmålet. To fremmede, Paul (Brando) og Jeanne (Schneider), møtes i en tom leilighet og har umiddelbart sex. De forteller aldri hva de heter. De snakker aldri om livet utenfor rommet. De kommuniserer kun gjennom sin seksuelle adferd.
Siste tango i Paris utfordret nye filmatiske grenser fordi dens elskere kommuniserte gjennom sex, i stedet for å ha sex for å opphisse og tilfredsstille publikum. Pornografi-stempelet noen ønsket å feste til filmen, kom mye fordi sex-scenene mellom Brando og Schneider var råere og mer direkte enn noensinne tidligere. Men filmen handler ikke om sex i seg selv, heller om en mann på randen av sammenbrudd. Han forbanner Gud, sitt borgerlige liv, den utenforliggende verden og sitt eget navn for å unnslippe tyngdekraften og gli inn i en «sexistensiell» verden.
I ettertid har filmen også blitt omdiskutert på grunn av måten Bertolucci jobbet med Maria Schneider på.
Nobody makes sex films like this anymore (…) With lines like «put your fingers up the ass of death until you feel the womb of fear», this movie is easily mocked. It probably deserves it. But in its raw, artless, innocently self-important way it packs a punch. You’ll know when you’ve been tango’d. Peter Bradshaw, The Guardian
| Attributt | Verdi |
|---|---|
| Spilletid | 2t 9m (129 minutter) |
| Originaltittel | Ultimo tango a Parigi |
| Produsert | Frankrike/Italia 1972 |
| Regi | Bernardo Bertolucci |
| Medvirkende |
Marlon Brando, Maria Schneider, Jean-Pierre Leaud, Massimo Girotti, Maria Michi |
| Tale | Engelsk og fransk |
| Tekst | Norsk |
| Aldersgrense | 18 år |
| Visningsformat | 35mm |
| Bildeformat |
1.85:1
1.85:1
|
Relaterte
filmer
Se mer av