Singin' in the Rain
En mer oppløftende («I’m laughing at clouds so dark high above») og opplysende (om filmindustriens omlegging fra stumfilm til lydfilm) film skal du lete lenge etter. Per Haddal innleder!
Singin’ in the Rain (1952) er en riktig festforestilling – den kanskje fargesterkeste
og mest sjarmerende musikalen Hollywood har prestert.
Musikal-enheten
hos MGM samlet noen «eviggrønne» sanger fra glemte filmer i førkrigstiden. Og
skapte et tidsbilde av Hollywood da talefilmen mot slutten av 1920-tallet
sendte stumfilmen på skraphaugen. Varitéartistene (Gene Kelly og Donald
O`Connor) gjør karriere, Kelly som stjerne og angivelig kjæreste av
medspilleren Jean Hagen, en dum blondine på det mest parodiske. Han forelsker
seg i en ungjente (Debbie Reynolds) som drømmer som en filmkarriere. Donald
O’Connor gjøgler hyperenergisk ved siden av.
Her åpnes en skattkiste av filmhistoriske episoder, kulørte og muntre anekdoter. De fremføres med smittende og spretten humor, smektende musikk, fantasifull, akrobatisk og virtuos dans i raffinert særklasse. Sammen med elegant utførte sangnumre og selvironisk dialog.
Her må innrømmes en særlig svakhet for sekvensen hvor en frydefull Kelly med paraply fremfører «Singin’ in the Rain» på en nattlig, regnvåt gate i Hollywood. For en utstråling!
I
det hele: Glitrende filmmagi. Stor kunst av den sorten Hollywood på sitt beste
ga verden.
Noe
mer lekent enn denne musikalen kan du knapt oppleve på en filmduk!
Per
Haddal
| Attributt | Verdi |
|---|---|
| Spilletid | 1t 43m (103 minutter) |
| Produsert | USA 1952 |
| Regi | Stanley Donen & Gene Kelly |
| Medvirkende |
Gene Kelly, Donald O’Connor, Debbie Reynolds, Jean Hagen |
| Tale | Engelsk |
| Tekst | Norsk |
| Aldersgrense | 6 år |
| Visningsformat | 35mm |
| Lyd | Mono |
| Bildeformat |
1.37:1
1.37:1
|
Se mer av