Seven Chances

«The Great Stone Face», «The King of Deadpan», «The Man who Never Laughs». Buster Keatons mange kallenavn refererte stort sett til hans urørlige steinansikt. Men selv uten å bevege en muskel hadde Keaton en fantastisk ekspressivitet. Som så mange komikere i stumfilmperioden var han en mester til å mime, men i motsetning til mange av sine kollegaer underspilte han alltid uten at det gikk på bekostning av publikums forståelse av karakterens følelser. Keatons hadde også et stort talent for ville og komplekse gags som han inkluderte i filmene sine. Noe av det er filmtriks, men det aller meste er rene stunts, noen åpenbart livsfarlige, som utøves med stor presisjon og oppfinnsomhet.

Som i mange av kollega Chaplins filmer bruker Keaton hele Hollywoods geografi som location i filmene sine. Dette er Seven Chances et godt eksempel på. Filmen handler om sjenerte og forelskede Jimmie som arver en stor sum penger – på betingelse av at han gifter seg innen kvelden er omme. Fra hans første frieri (som blir besvart med skrattlatter), økes rytmen og absurditeten steg for steg, og i slutten av filmen jakter 500 (!) gifteferdige kvinner i brudestas, pluss et stenras, på ham. 26-årige Buster Keaton regisserer selv og har funnet sin form.