Scarface

Dette er en av de første store gangsterfilmene, og en av de absolutte filmklassikerne. Scarface var i sin tid kontroversiell fordi den skildret et brutalt, moralsk avstumpet, nihilistisk og kynisk univers uten å moralisere. Scarface var kul og stilfull, morsom og brutal, og den fordømte ikke de onde og ga ikke de gode oppreisning. Tøff kost for de amerikanske sensurmyndighetene, som tvang regissør Howard Hawks og produsent Howard Hughes til å modifisere manus, gi filmen undertittelen «Shame of a Nation» og tilføye et par eksplisitt moraliserende scener som i klartekst fordømmer personene i filmen og livet de lever.

Paul Muni er den slicke gangsteren Tony Camonte, som kommer plystrende inn i filmen i silhuett. «Goodbye Louie,» sier han og skyter den joviale italieneren vi nettopp har blitt presentert for. Deretter går han plystrende ut igjen. Han gjør dette i en av filmhistoriens mest imponerende kjøringer; en tre minutters ubrutt tagning hvor kamera beveger seg fra gaten og inn i en restaurant, hvor det tar en full runde. Handlingen videre: Tony Camonte er i ferd med å slutte seg til mafiabossen Johnny Lovo og legger umiddelbart øynene på Lovos elskerinne Poppy («Expensive, huh?»). Samtidig er han sykelig opptatt av at søsteren Cesca ikke skal gå hen og la seg besudle av Guino. Mange har påpekt de sterke incestuøse strømningene i forholdet mellom Tony og søsteren, som er et forstyrrende element i tillegg til brutaliteten og den kule kynismen som ellers preger filmen.

Hawks fokuserer på den vitale siden av helten, på den selvdestruktive intensiteten i livet hans, heller enn på de moralsk suspekte sidene ved livsførselen hans. «Jeg blir fryktelig lei av mange av de gangsterfilmene jeg ser, hvor alle går rundt og kjefter på hverandre og prøver å være den tøffeste i verden,» sa Hawks. «Disse gutta er ikke slik. De er som barn.»