Sarajevo Songs of Woe

Sarajevo Songs of Woe er en filmatisk triptyk hvor Fred Kelemen, kjent for sine lange tagninger og sin fascinasjon for det vonde og det mørke, gir oss en sår og melankolsk film full av dirrende uro. Vi møter et knippe skikkelser som av ulike grunner har endt opp på siden av det livet de egentlig ville leve. 

Filmen har tre deler. 

I den første, «Blue Ballad for Lovers», møter vi et par, hvor den unge kvinnen er sengeliggende, og mannen hennes sørger for at hun får oppleve verden gjennom et speil som han setter opp i vinduskarmen, og gjennom videoopptak han gjør ute i gatene. Samtidig har han et forhold til en annen kvinne. 

I «Blue Psalm for Wolves» er protagonistene en flokk løshunder som ferdes i Sarajevos gater på nattestid på jakt etter mat. Dette er en mørk og hypnotisk sekvens som kan minne om stemningen i filmene til ungarske Béla Tarr – som Fred Kelemen har jobbet med som filmfotograf – og som fungerer som en allegorisk passasje mellom filmens første og siste del. 

I «Blue Rondo for Survivors» møter vi en mann som har dype arr etter krigen. På en sliten bar møter han en ung kvinne som blir med ham til hotellrommet. «Jeg har ingen venner,» sier han. «Jeg drepte dem alle. Jeg voldtok og drepte kvinner som deg.»