Quo vadis, Aida?

1995: Forrige gang krigen herjet Europa på det grusomste, inntraff den ufattelige massakren på 8000 muslimske gutter og menn i Bosnias Srebrenica. FN-soldater maktet ikke å hindre den. I fjor ble Quo vadis, Aida? kåret til årets beste film av det europeiske filmakademiet. Den ble også vist under hovedkonkurransen på Venezia-festivalen. Regissør Jasmila Žbanic beretter intenst om læreren Aida som arbeider som tolk for FN-styrken. Desperat forsøker hun å berge mann, sønner og andre under de ubønnhørlige hendelsene. Det er nært, autentisk, rystende forståelig – og uforståelig.

Fra 1996 har organisasjonen International Commission on Missing Persons (ICMP) arbeidet med å identifisere døde og sørge for at familier fikk vite hva som skjedde med dem som ble drept. Familier har fått en grav å gå til. De ansvarlige for massakren er stilt for retten. Enker har fått pensjon. Og det er gjort forsøk på forsoning. Dessverre er ikke krig og massakrer historie. I dag er ICMP engasjert i Ukraina hvor vi ser historien gjenta seg.

Panelsamtale før filmen

Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk er kommissær i ICMP. Til denne visningen har han komponert et velkvalifisert panel for å snakke om hva som skjedde i Srebrenica i 1995, men også om følgene for folk og samfunn, om andre tilsvarende overgrep, og om hvordan vi både kan legge til rette for forsoning og unngå gjentagelse. Vollebæk vil også introdusere visningen.

I panelet deltar Arne Johan Vetlesen, Kathryne Bomberger og Marit Bjartveit. Per Haddal er moderator.

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO. Han har besøkt Srebrenica og flettet hendelsene inn i sin banebrytende bok Studier i ondskap der han reflekterer over ondskapens kilder og ytringsformer.

Kathryne Bomberger er generaldirektør for ICMP og vil redegjøre for arbeidet som er gjort og fortsatt gjøres med å identifisere døde og savnede fra konflikter som krig og organisert kriminalitet. ICMP fremmer arbeidet med lover og avtaler på dette feltet.

Marit Bjartveit er lege og spesialist i psykiatri og klinikksjef for psykisk helse på Oslo Universitetssykehus og opptatt av den mentale betydningen av å finne igjen sine døde, og hvordan dette fremmer psykisk helse og forsoning.

Per Haddal