Queer

Dette er den nye filmen til Luca Guadagnino (Call Me By Your Name, Challengers) basert på kultforfatteren William S. Burroughs roman ved samme navn. Vi møter hovedpersonen Lee, som har søkt tilflukt i Mexico City, hvor han drikker fra han står opp til han legger seg. Alkohol er ikke det eneste han sliter med – snart får vi vite at han reist til Mexico for å vedlikeholde en tyngre avhengighet av opiater.

Ulastelig antrukket i lys lindress, men med et ansikt som bærer vitne om en mer enn lastefull livsstil, går Lee fra bar til bar i et skimrende og nostalgisk skildret Mexico City på 50-tallet – strålende gjenskapt i Cinecittá utenfor Roma. På sin faste bar, et sted som frekventeres av homofile, møter han en vakker ung mann, Eugene, som han forelsker seg håpløst i. De innleder et slags forhold, som er like desperat fra Lees side som det er distansert fra Eugenes, og etter hvert klarer Lee å overtale Eugene til å bli med ham til Sør-Amerika, hvor avtalen er at han betaler for alt, i bytte mot et par seksuelle tjenester i uka. Målet med reisen er å prøve den psykoaktive drikken yage, kjent som ayahuasca, som skal gi dem bevissthetsutvidende, og potensielt telepatiske, opplevelser. De oppsøker en amerikansk forsker som holder til dypt inne i jungelen, og herfra er det – som en kritiker har påpekt – som om filmen selv tar det psykedeliske dopet, og det som følger er en svimlende hallusinatorisk sekvens som vi ikke glemmer så lett.

Daniel Craig gjør kanskje sitt livs rolle som den herjede Lee – milevis fra rollen som James Bond – og han fremstiller denne vakre taperen med like deler intensitet og fintfølelse. Lee er desperat og sykelig avhengig av rus og seksuelle utskeielser, men han fremviser også en sårbarhet og et genuint behov for nærhet og kjærlighet som han drukner i alkohol og heroin.

Queer er hypnotisk og vakker, mørk og vond, og en ekstremt sensuell og visuelt suggererende filmopplevelse. Igjen samarbeider Guadagnino med den thailandske fotografen Sayombhu Mukdeeprom, som også filmet Call Me By Your Name, Suspiria og Challengers, samt filmene til den gåtefulle filmskaperen Apichatpong Weerasethekul (Mysterious Objects at Noon, Syndromes and a Century, Onkel Bonmee som kan erindre sine tidligere liv, Memoria). Et annet bærende element er musikken, både originalmusikken av duoen Trent Reznor og Atticus Ross (doble Oscarvinnere for The Social Network og Soul), men også bruken av mer moderne sanger, som løfter filmen fra 50-tallssettingen og gir den en vidunderlig tidløs kvalitet. Filmen åpner med Sinead O’ Connors versjon av Nirvanas «All Apologies», og fortsetter med mer Nirvana, samt Radiohead, Prince, New Order, Charlie Parker, Caetano Veloso og mye annet.

Queer er et nytt høydepunkt i den stadig mer imponerende filmografien til Luca Guadagnino.