Qivitoq

«Qivitoq» er udøde eller ånder, men kan også være navn på mennesker som etter avvisning eller fornedrelse rømmer, gjerne til fjorden hvor isbreen kalver, for å være alene i skammen. Det er flere som går qivitoq i denne filmen: Den første er vår hovedperson Eva. Hun kommer til Ilulisat for å overraske sin forlovede Erik som jobber som lege der, men møtes av en sykepleier som ikke legger noe i mellom om hva som har foregått mellom henne og Erik. I kjærlighetssorgen bestemmer Eva seg for å flykte tilbake til København, men det er lettere sagt enn gjort. I håp om å få plass på en båt beveger hun seg nordover på øya, men underveis møter hun natur og mennesker som får henne på andre tanker.

Det lille melodramaet fortelles parallelt med skildringen av hvordan menneskene på øya lever og sakte tilpasser seg endringer i naturen rundt dem. Den stolte fangstmannen Pavia tvinges til å utforske fiskeryrket fordi selen har forsvunnet fra fjorden. Her har filmen et visst kolonialistisk perspektiv: En danske må overtale Pavia, som selv framstilles som litt hjelpeløs og redd for å miste anseelse ved en potensiell fiasko.

Regissør Erik Balling (Matador) og fotograf Poul Pedersen filmet hele Qivitoq på location på Grønland. De utrolige landskapene med gnistrende farger og dramatiske kontraster, beskrivelsene av inuittenes tradisjoner og danskenes holdninger til menneskene og landet de besøker, gir den enkle kjærlighetshistorien dybde.