Persona

Intens, sensuell og selvransakende er Persona Bergmans høyst intime blottleggelse av kunsten – dens falske mystikk og magi. Filmen er en studie i forstillelse og tomhet, i avstand og nærhet mellom to kvinner, hvor grensene mellom drøm, tanke og virkelighet er utvisket.

Persona er et resultat av og en konklusjon på Bergmans dyptgripende kunstneriske og personlige krise i forbindelse med hans stilling som teatersjef på Dramaten i perioden 1963-66. «Jeg har en eller annen gang erklært at Persona reddet mitt liv. Det er ingen overdrivelse. Hadde jeg ikke orket å lage den, hadde jeg sannsynligvis vært slått ut for godt», sa Bergman.

«Persona» er betegnelsen på ordet maske i det antikke dramaet. Ordet danner stammen til begrepene person og personlighet. Den syntese av imaginasjon og psykologisk virkelighet som tittelen gir uttrykk for, er overgripende for skuespillet i filmen. Den forsterkes ved fotograf Sven Nykvists veksling mellom mørke, drømmeaktige sekvenser og skarpt avtegnede kvinneansikt.

Samtale og boksignering før filmen

I forbindelse med utgivelsen av boka God and the Devil: The Life and Work of Ingmar Bergman får vi besøk av forfatteren Peter Cowie. Han er en britisk filmhistoriker og skribent, som har skrevet en rekke bøker om film og filmskapere som Akira Kurosawa, Francis Ford Coppola, Orson Welles og Louise Brooks, i tillegg til å ha bidratt på en rekke utgivelser fra Criterion. 

Cowie har brukt fire år på å fordype seg i Bergmans liv og virke og gjort et dypdykk i Bergman-arkivene i Stockholm. Her har han hatt tilgang til over 10.000 brev som ble skrevet og mottatt av Bergman, og han har også studert Bergmans dagbøker, med daglige nedtegnelser fra perioden 1938-2001, som gir et makeløst innblikk i tilblivelsen og produksjonen av hver ny film. Videre har Cowie fått tillatelse til å studere produksjonsnotatene som Bergman gjorde før og under de store teateroppsetningene han stod for på Dramaten i Stockholm og på Malmö Stadsteater.  

Cowie møtte Bergman ved en rekke anledninger, og intervjuet ham for publikasjoner som The New York Times og The Los Angeles Times, og fra scenen på en sjelden opptreden på National Film Theatre i London i 1982. I tillegg brevvekslet de fra 1961 til utpå 90-tallet. 

Denne kvelden møter du Liv Ullmann og Peter Cowie i samtale med Montages’ Karsten Meinich før filmen.