Parajanov: The Last Spring

Parajanov: The Last Spring
1992, 1t 25min, DCP

I 1990 ønsket Mikhail Vartanov, Parajanovs gode filmskapervenn, å portrettere ham der han hadde gått i gang med en ny film – The Confession. Dette var et drømmeprosjekt som tok utgangspunkt i hans egen barndom i Tblisi, med et manus han allerede skrev på 60-tallet. Det ble snart klart at Parajanovs helse var skrantende og at filmen neppe ville bli ferdigstilt. Men det som ble filmet og som er med i Parajanov: The Last Spring viser en kunstner full av vital skaperkraft – her kunne nok et mesterverk ha blitt skapt.

Vartanovs fokus blir å la oss få et innblikk i Parajanovs kunst, hvordan han konstant måtte skape – uansett hvilke forhold eller materialer han hadde tilgjengelig. Dette illustreres spesielt godt i verkene han skapte under fengselsoppholdet; fra hjemmelagde spillkort til tegninger og dukker. Ellers hadde han en spesiell forkjærlighet for collage, viltre, fargerike og humoristiske, men gjerne med en mørkere undertone. De er ganske like filmene hans, hvor særlig Granateplenes farge blir mye brukt for å illustrere paralleller mellom hans filmer og annen kunst. Vartanov har også med flere av de unike bildene av Parajanov på settet til Granateplenes farge, her kommentert og kontrastert med scener fra den ferdige filmen.

I tillegg til Parajanov: The Last Spring viser vi denne kvelden to av Vartanovs kortfilmer; Color of Armenian Land fra 1969 og Minas: A Requiem fra 1989. Disse tre filmene regnes som hans armenske kunst-trilogi.

Parajanov: The Last Spring ble restaurert i 4k av UCLA Film and Television Archive i samarbeid med Parajanov-Vartanov Institute.

Color of Armenian Land
1969, 15min, DCP

I 1969 debuterte Mikhail Vartanov med den impresjonistiske kortfilmen Color of Armenian Land. Filmen inneholdt bilder av regissørvennen Sergei Parajanov og maleren Minas Avetisjan, som begge var i unåde, og Kultuministeriet, Goskino og Armenfilm Studios forlangte at disse bildene skulle slettes. Når Vartanov nektet ble filmen sensurert og regissøren svartelistet. Først i 2012 skulle den få sin første offentlige visning, og i mellomtiden hadde han laget Minas: A Requiem i 1989, før han fullførte denne trilogien om armenske kunstnere med Parajanov: The Last Spring i 1992.

Filmen er en ordløs beskrivelse av relasjonene mellom Armenias ville og tidløse landskap, fortidens skaperkraft og dagens kunstnere. De unike bildene av Parajanov på settet til Granateplenes farge viser en regissør som vet akkurat hva han vil og som koordinerer både skuespillere og stab med en dirigents presisjon.

Minas: A Requiem
1989, 10min, DCP

Her møter vi maleren Minas Avetisjan som ble påkjørt og drept i 1975, og en granskning etter Sovjetunionens fall viste at det var KGB som stod bak. Da dette skjedde var Minas allerede blitt et armensk ikon og bildene fra hans begravelse viser en sterkt beveget folkemengde som følger ham til graven. Hans ekspresjonistiske og nesten monokrome malerier viser en kunstner med røtter i fortiden, men som makter å blande det historiske og moderne på sitt eget vis.