Panserkrysseren Potemkin

Panserkrysseren Potemkin er en av filmhistoriens giganter. Med sterkt retoriske og intenst dramatiske virkemidler gjorde den noe fundamentalt med filmspråket; den gjorde det klart en gang for alle at film ikke er ensbetydende med en nøytral registrering av virkeligheten, men at filmmediet er særdeles velegnet til å manipulere og å påvirke.  

Panserkrysseren Potemkin (1926) var den unge sovjetiske filmskaperen Sergei Eisensteins andre film etter debuten med Streik året før. Filmen er et høydepunkt blant de sovjetiske montasjefilmene og utforsket en ekspressiv redigeringsteknikk der klippingen eller sammenstillingen av bildene sto i sentrum for oppmerksomheten. Filmen søkte å fremstille kollektivet som helt framfor en individualisert tradisjonell helteskikkelse i tråd med radikale ideer i det etter-revolusjonære Sovjet.

Potemkin ble, i likhet med Pudovkins Moren, produsert i forbindelse med 20-års jubileet for 1905-opprøret mot tsaren. Eisenstein valgte å ta utgangspunkt i et par hendelser (mytteriet på panserkrysseren og den påfølgende massakren på Odessa-trappene) og derved fremstille filmens tematiske hovedpoeng: tsarens tyranniske styre og den gryende revolusjonære stemningen blant det russiske folk.