Pan

Pan, etter Knut Hamsuns roman, var i 1922 et ambisiøst kunstnerisk løft for norsk film. Filmen ble innspilt i Melbu i Vesterålen og i Algerie. Siden 1960-tallet har bare en forkortet versjon vært tilgjengelig, men i 2012 restaurerte Nasjonalbiblioteket filmen og tilbakeførte da alt eksisterende materiale fra de første visningene i 1922, i tillegg fikk de stumfilmmusikeren Günter Buchwald til å lage et ny musikk.

Pan var den første og eneste filmen regissert av Harald Schwenzen, som var skuespiller ved Nationaltheatret. Tidligere hadde han gjort en rolle for Victor Sjöström i Mästerman, og senere gjorde han flere store roller i norsk film. Her stod han for både manus og regi, og spilte selv en mindre rolle. Hovedrollen som løytnant Glahn ga han til sin bror, Hjalmar Fries. Filmens to «femmes fatales» ble spilt av norsk teaters kommende store primadonnaer, Gerd Egede-Nissen og Lillebil Ibsen, begge pur unge her.

Filmen er blitt hyllet som et unikt og merkelig verk, full av skjønnhet og mysterier. Den er blant de få norske stumfilmer som tåler sammenligningen med Victor Sjöströms og Mauritz Stillers klassiske verk, og har greid å beholde mye av Knut Hamsuns respekt og undring over forholdet mellom menneske og natur.