Ordet

Her har du en godt bevart hemmelighet – Dreyers Ordet er ikke blant de mest kjente klassikerne, men mange regner den blant sine aller største filmopplevelser. Ikke minst er det mange regissører som holder Ordet høyt; Lars von Triers Breaking the Waves og Riget står i stor gjeld til denne filmen, produsenten og manusforfatteren James Schamus plasserer den på andre plass på lista over sine favorittfilmer – foran mer kjente klassikere som Jordbærstedet, Tokyo Story og Umberto D. William Friedkin sier at Ordet var en direkte inspirasjon for Eksorsisten.

Ordet er et stille, behersket drama om to familier i en dansk landsby i 1925, og om konflikten som oppstår når sønnen til den velstående Borgen vil gifte seg med datteren til skredderen. Problemet er at de to familiene bekjenner seg til to ulike former for kristendom; Borgen-familien til den lysere, livsbejaende sorten, og skredderen Peter til den mørkere og mer livsfornektende formen for tro. Mye av filmen handler om hvordan de to familieoverhodene braker sammen, men filmens egentlige drama oppstår rundt Borgens sønn Johannes, som har studert teologi og blitt gal i hodet – han tror han er Jesus. Og så skjer det noe mot slutten av denne filmen, som du ikke tror er sant, og som løfter hele filmen, på en umulig og usannsynlig måte, opp mot himmelen. «The first two hours of the film consist mainly of Danish farmers and craftspeople arguing about Christian theology in veritable slow motion,» sier James Schamus, «the final six minutes, unless you’re an alien replicant, will have you on your knees, eyes lifted in wonder to the screen.»

Ordet er mesterlig fortalt gjennom en serie lange kontinuerlige tagninger (opp til åtte minutter) og innehar en stilistisk renhet som kan ta pusten fra deg. En på alle måter eksepsjonell filmopplevelse.